Skrevet av Emne: Logiske feilslutninger  (Lest 49047 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget TLDuke

  • Innlegg: 425
Logiske feilslutninger
« på: 27. september 2010, 11:21:00 »
Denne tråden er opprettet for å:

1. Liste opp/oversette logiske feilslutninger (logical fallacies) og diskutere selve oversettelsene. Det er viktig å få en oversettelse som fungerer og kan brukes på godt norsk.
2. Legge inn eksempel fra media (nett, trykk, kringkastet osv.) på feilslutninger og diskutere dette.

Originalposten vil bli oppdatert etterhvert med nye feilslutninger.

Jeg håper dette kan bli et verktøy som kan brukes for å orientere seg blant påstander og debatter på nett og andre steder.

Utgangspunktet er Gunnar Tjomlids liste i en artikkel i "Fri Tanke", en publikasjon fra Human-Etisk forbund.

PERSONANGREP - AD HOMINEM

Når man diskuterer med andre som man er uenige med er det veldig lett å angripe personen heller enn sak. Tilhengere av alternativ medisin ynder å anklage skeptikerne for ikke å være «åpne» nok, mens skeptikerne anklager de «troende» for å være mindre intelligente. Å si at «Kåre er en idiot» er ingen logisk feilslutning i seg selv, men når man på grunnlag av personkarakteristikker avviser deres argumenter, blir det en feilslutning.

AD IGNORANTIAM

Å argumentere ut fra uvitenhet er en kjent feilslutning. Kreasjonister vil ofte hevde at evolusjon ikke kan være en korrekt teori fordi vi aldri har observert dannelsen av nye arter i naturen. Dette er feil, og hele argumentet baserer seg derfor på uvitenhet og manglende kunnskap om temaet man diskuterer. Skeptikere kan også argumentere mot alternative behandlingsmetoder uten å vite hva disse egentlig består i, noe som heller ikke er fruktbar argumentasjon.

ARGUMENT FRA AUTORITET

Å vise til autoriteter for å gjøre et argument mer troverdig, kan være en logisk feilslutning. «Fordi professor X sier det, må det være sant.» Det er likevel slik at man kan, og gjerne bør, legge mer vekt på uttalelser fra personer med tung faglig bakgrunn enn fra fjortenåringer som presenterer sine argumenter gjennom YouTube-videoer. Argumentet kan også snus andre veien, hvor man hevder at fordi argumentet legges ut som en YouTubevideo fra en fjortenåring skal man ikke ta det på alvor. Det er like feil.

ARGUMENT FRA MANGLENDE FORSTÅELSE

«Fordi jeg ikke forstår det, kan det ikke være sant.» Dette er en vanlig feilslutning. Et eksempel er når folk avviser Big Bang-teorien fordi de ikke selv klarer å forstå den. Dette er en svært arrogant innstilling hvor man baserer seg på at man uten videre har kompetanse og intelligens til å forstå alt, og hvis man selv ikke kan forstå argumentet eller forklaringen, må det dermed være feil.

KORRELASJON ER IKKE KAUSALITET

Innen tullereligionen bygget opp rundt The Flying Spaghetti Monster viser man statistisk at det er en direkte omvendt korrelasjon mellom antall pirater på verdenshavene og global oppvarming. De fleste forstår at dette er ment som en parodi, men silke logiske feilslutninger er likevel svært utbredt. En mer aktuell sak er vaksinemotstandernes påstand om at antall tilfeller av autisme har økt i takt med flere vaksiner hos småbarn. Omfattende studier har vist at denne korrelasjonen er tilfeldig og skyldes blant annet stadig mer utvidede diagnosekriterier for autisme, men det kan likevel være vanskelig for de som har bestemt seg for en slik årsakssammenheng å gå bort fra denne.

POST-HOC ERGO PROPTER HOC

Det at to hendelser skjer etter hverandre relativt nært i tid, betyr ikke at den ene hendelsen forårsaket den andre. Dette ser vi veldig ofte innen alternativ behandling. Hvis man har influensa og tar et homøopatisk preparat for å kurere dette, vil man svært ofte bli frisk i løpet av en ukes tid. Det betyr ikke at det homøopatiske preparatet var årsaken til helbredelsen ettersom man nesten uten unntak ville blitt frisk like raskt uansett.

FALSK DIKOTOMI

Det helt uten grunnlag å redusere mulige forklaringer til bare to, kalles falsk dikotomi. Et eksempel finner vi innen religion og teorien om hvordan mennesket har oppstått. En falsk dikotomi er å påstå at enten må den kristne Gud ha skapt mennesket som beskrevet i 1. Mosebok, eller så skyldes det evolusjon. Hvis man finner en svakhet ved evolusjonsteorien må derfor guddommelig skapelse være eneste gyldige alternativ. Dette er selvsagt feil da det finnes et nesten uendelig antall hypotetiske forklaringer som involverer alt fra «aliens» som har konstruert oss, til overnaturlige skapelsesberetninger som ikke er i tråd med den kristne.

REDUCTIO AD ABSURDUM

Dette er egentlig et gyldig argument, men når det trekkes til det ekstreme blir det en logisk feilslutning. Et eksempel er å hevde at hvis man ikke tror på utenomjordiske besøk («UFOer») fordi man aldri har sett et romskip, kan man heller ikke tro på den kinesiske mur, fordi man heller ikke har sett denne. Dette er feil bruk av reductio ad absurdum fordi man da ignorerer andre måter å verifisere eksistensen av den kinesiske mur på enn ved å personlig se den med egne øyne.

SPESIELLE UNNTAK

Denne logiske feilslutningen baserer seg på at man påberoper seg helt særegne unntak i argumenter som passer ens egen sak, mens man ikke aksepterer de samme unntak i motstanderens argumenter. Et eksempel er når de som tror på ESP (ekstrasensorisk persepsjon, eller «synskhet») hevder at det ikke kan testes vitenskapelig fordi effekten forsvinner når det er skeptikere til stede, eller når man iverksetter kontrollerte omstendigheter.

STRÅMANNSARGUMENTASJON

Ved å redusere motstanderens argumenter til en forenklet versjon som er lett å rasere (en «stråmann»), kan man lett vinne en diskusjon. Denne feilslutningen kan også innebære å rett og slett konstruere fiktive argumenter, ofte mer eller mindre absurde, som man hevder motstanderen står for, for deretter å latterliggjøre eller argumentere mot disse.

TAUTOLOGI

Dette er mer kjent som sirkelargumentasjon. Et tydelig eksempel er å si at Gud må eksistere fordi det står i Bibelen («Guds ord») at Gud eksisterer. Et annet eksempel er å si at en alternativ behandlingsmetode styrker personens «qi», når hele konseptet om «qi» bare eksisterer som fenomen i den virkelighet behandlingsmetoden opererer innenfor.
Kilde: http://fritanke.no/upload/2010-/pdf/fri_tanke_1003.pdf

POPULARITETSARGUMENTET

Popularitetsargumentet baseres på at noe er riktig fordi mange mener at det er det. Dette er en feilslutning fordi en populær oppfatning kan (ofte) være feilaktig. Retrospektivt er det lett å se at en slik oppfatning er feil: Til tider har et flertall av befolkningen ment at jorden er sentrum i universet, og at sykdom forårsakes av onde ånder. Ingen av disse oppfatningene er riktige, selv om mange mente det.
Kilde: http://www.logicalfallacies.info/relevance/appeals/appeal-to-popularity/

SNØBALLEFFEKTEN

Snøballeffekten er argumenter for at en ting nødvendigvis må føre til en annen. De begynner med å si at hvis vi gjør en ting vil det føre til noe annet, og før vi vet ordet av det gjør vi noe vi ikke ønsker å gjøre. Konklusjonen er at vi ikke bør gjøre den første tingen. Problemet med denne typen argumentasjon er at det er fullt mulig å gjøre den første tingen uten å fortsette med de andre. Det er mulig å avholde seg fra å fortsette.
Kilde: http://www.logicalfallacies.info/presumption/slippery-slope/

NYHETSARGUMENTET

Dette er det motsatte av tradisjonsargumentet. Dette er å argumentere med at tanken/ideen er ny, og derfor sann. At en tanke/idé er ny behøver ikke bety at den er sann. Ikke alle nye ideer og tanker har noe for seg, og alle tanker og ideer har på et eller annet tidspunkt vært nye, inklusive slike vi nå anser for å være totalt absurde. Flere tanker og ideer som er nye nå vil høyst sannsynlig også bli sett på som totalt absurde med tiden.
Kilde: http://www.logicalfallacies.info/relevance/appeals/appeal-to-novelty/

TRADISJONSARGUMENTET

Dette er det motsatte av nyhetsargumentet. Tradisjonsargumentet går ut fra at gamle ideer er bedre, det at tanken/ideen har eksistert lenge betyr at den er sann. Dette er selvsagt ikke tilfelle. Gamle ideer og tanker kan være dårlige, og nye ideer og tanker kan være gode. Vi kan ikke vite noe om sannhetsinnholdet til en tanke/idé bare ut fra hvor gammel den er.
Kilde: http://www.logicalfallacies.info/relevance/appeals/appeal-to-tradition/


FEILSLUTNINGENS FEILSLUTNING

Dette opptrer når en ide eller tanke forkastes bare begrunnet med at argumentasjonen som presenteres for den er en feilslutning. Etter å ha undersøkt grunnlaget for et gitt standpunkt, og funnet at det ikke holder mål er det fristende å konkludere med at standpunktet er feil. Dette er imidlertid å gå ut over bevisene.
Det er mulig å argumentere med logiske feilslutninger for alle forslag, inkludert de som er sanne. Man kan argumentere for at 2+2=4 basert på et argument fra autoritet: “Simon Sing sier at 2+2=4”. Eller man kan argumentere for å ta paracetamol med å bruke en Post hoc: “Jeg tok paracetamol og da ble jeg kvitt hodepinen, den virker!”
Begge disse feilaktige argumentene har en riktig konklusjon. Forslaget bør derfor ikke avvises bare fordi argumentasjonen for det er basert på en logisk feilslutning.
Kilde: http://www.logicalfallacies.info/relevance/fallacists/

SUBJEKTIVISTISK FEILSLUTNING

Det finnes to typer utsagn: Objektive og subjektive.
Objektive utsagn har det samme sannhetsinnholdet for alle. For eksempel er utsagnet at joden er terningformet et objektivt utsagn. Det er enten sant for alle, eller usant for alle. Det er umulig for jorden å være terningformet for meg, sfærisk for deg, men flat for alle andre. Uansett hvilken form jorden har, så har den bare én form.
Subjektive utsagn kan ha ulik sannhetsinnhold for ulike mennesker. For eksempel er utsagnet at det å løpe en maraton tar mer enn tre timer et subjektivt utsagn. Det kan være sant for mange mennesker, men for mange maratonløpere er det ikke det.
En subjektivisisk feilslutning oppstår når noen motsetter seg konklusjonen i et argument, ikke ved å sette spørsmålstegn med om premissene for argumentet støtter konklusjonen, men ved å behandle konklusjonen som subjektiv når den er objektiv. Dette skjer gjerne ved at en debattants konklusjon blir sagt å være “bare din oppfatning”, “ditt perspektiv”, “ditt syn på saken” eller lignende. Dette er et av de tilfellene der logikken som brukes for å argumentere mot er så mangelfull at det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som er galt med den. Den som bare mumler “det der er bare din oppfating” mener gjerne noe mer som ikke er uttalt, men argumentasjonen er ikke eksplisitt nok til å finne ut hva det er.
De kan ha noe slikt i tankene:
(1) Ditt argument konkluderer med at p er objektivt sant.
(2) P er subjektivt.
Derfor:
(3) Faller dine argumenter
Denne argumentasjonen er helt i orden så lenge premissene for den er sann, men når (2) er usann blir det en subjektivistisk feilslutning.
Alternativt kan meningen være slik:
(1) Ditt argument konkluderer med at p er sant.
(2) Mange mener at p ikke er sant.
Derfor:
(3) Faller dine argumenter
Denne typen argumentasjon er ikke en subjektivistisk feilslutning. I stedet faller det inn under popularitetsargumentet, ved å legge alt for mye vekt på oppfatningen til de som ikke aksepterer argumentasjonens konklusjon uten å innse at selv argumenter som konkluderer med noe annet enn det folk flest mener kan være gyldige argumenter.

HISTORIKERENS FEILSLUTNING

Man antar at aktørene sitter inne med den samme informasjon som man gjør i etterkant.

Eksempel: Konpspiratører synes det er merkelig at flyene ikke ble skutt ned før de traff målene sine ellevte september (i loose change spekuleres det i dette).
Problemet er imidlertid at, selv om de hadde hatt mulighet til det, var det mest sannsynlige målet for kapringen å lande på en flyplass for deretter å forhandle. På den tiden ante man ikke at kaprerne hadde som mål å styrte flyene i bygninger.
Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Historian's_fallacy

ARGUMENT FRA LATTERLIGGJØRING ELLER FORFØLGELSE

Man konkluderer med at det en hevder er sant siden det enten blir latterliggjort, forbudt eller ingorert.

ARGUMENT FRA FORKASTING AV STEREOTYPIER

Man forkaster en påstand fordi den bygger opp under eksisterende sterotypier, og unnlater å forklare hvorfor sterotypiene er gale.

Eksempel:
A: Menn er flinkere til å skyte på grunn av evolusjonen.
B: Det er en stereotypi og har bidratt til å holde kvinner undertrykket.

Problemet er at en sterotypi kan godt være sann. Man kan derfor ikke forkaste påstanden bare på grunn av dette. Man må argumentere hvorfor.


Falsk kontinuum
Denne kan til dels oppfattes som det motsatte av, og til dels som et spesialtilfelle* av falsk dikotomi. Argumentet sier at det ikke eksisterer noen relevant forskjell mellom to ytterpunkter X og Y fordi både X og Y hører med til et større kontinuum. For eksempel hender det kulturrelativister argumenterer for at vitenskapen ikke skiller seg vesentlig fra religiøs tro fordi det uansett ikke finnes noen absolutt sikker viten; kun et sammenhengende spekter av mer eller mindre velbegrunnede antakelser med ulike grader av sikkerhet. Poenget som er underforstått, er selvsagt at "Min ubegrunnede tro er derfor ikke noe mindre 'riktig' enn all verdens forskningsresultater". Men gradsforskjeller er også forskjeller, og det samme gjelder like fullt selv om de ikke alltid lar seg kvantifisere. Selv om det ikke er mulig å sette noe nøyaktig tall på hvor få hårstrå en mann må ha på hodet for å kvalifisere som "skallet", så følger det ikke på noen måte at Slash er et like godt eksempel på en skallet person som Telly Savalas.
* Argumentet bygger til syvende og sist på at forskjeller enten må være absolutte eller ikke ekte forskjeller i det hele tatt

Arumentum ad consequentiam

Også kjent som appell til konsekvenser. Argumentet sier at en påstand må være (u)sann fordi dens riktighet ville medføre (u)ønskede konsekvenser, for eksempel:

  • Gud må eksistere, for ellers har ikke livet noen mening.
  • Hvis vi godtok det darwinistiske verdensbildet med sitt fokus på kampen for tilværelsen og "survival of the fittest", ville det legitimere vold, undertrykking og den sterkestes rett, ergo Darwin tok feil.

Ingenting blir sant av at vi oppfatter det som ønskelig. Argumentet koker derfor ned til lite annet enn ønsketenkning. Som regel er det også mye å utsette på premissene i et slikt argument. Livet har verken mer eller mindre "mening" enn vi selv velger å tillegge det. Hvis ikke det er meningsfullt nok, kan vi like gjerne spørre hva som skal være meningen med Guds liv. Premisset om at evolusjonslæren legitimerer noe som helst bygger på den naturalistiske feilslutning (neste punkt). Evolusjonslæren er en verdinøytral forklaring på hvordan arter endrer seg over tid, ikke en etisk norm for hvordan mennesker bør leve.

Den naturalistiske feilslutning
Den naturalistiske feilslutning sier at X er (u)sunt, (u)trygt eller (u)moralsk fordi X er (u)naturlig. For eksempel bygger kvakksalvere mye av sin markedsføring på å fremstå som et "naturlig alternativ" til mer konvensjonelle behandlingsformer som "forgifter" kroppen med "kunstige kjemikalier" fulle av ukjente bivirkninger. Men naturen har ingen interesse av hva som er sunt for oss. Malaria, hvit fluesopp og skadelig ultrafiolett stråling fra solen er også naturlige. Praktisk talt alt som har noen effekt i det hele tatt (i motsetning til for eksempel homøopati som kun er vann eller sukkerpiller med ingenting i), har bivirkninger, men det gjelder like mye for naturlige som for syntetiske stoffer (For øvrig finnes det ikke noe slikt som ikke-kjemiske stoffer). Hvis omfattende testing viser at fordelene ved en behandling oppveier risikoen, er det den eneste garanti vi noensinne vil få, og uten å ha vært gjennom slik testing hjelper det heller ikke om produktet er aldri så "naturlig".

Falsk balanse
Med falsk balanse menes tendensen i mediene til å behandle fabrikkerte kontroverser som en jevnbyrdig kamp mellom to mer eller mindre likeverdige motstandere, selv når all vitenskapen befinner seg på den ene siden. Massemedia har altfor ofte gjort seg skyldige i å tilskrive enhver absurditet - uansett hvor dårlig begrunnet - like mye troverdighet som all verdens forskning under påskudd av å skulle gi en "balansert" fremstilling og presentere "begge sider av saken". Et nøytralt eller "agnostisk" standpunkt er ikke alltid det mest "objektive" eller "nyanserte". Det kan sammenliknes med å dømme uavgjort etter en fotballkamp som endte 10-0. Bare fordi det finnes høyrøstede pressgrupper som motsetter seg vitenskapens konklusjoner av ideologiske grunner (vaksinemotstandere, kreasjonister etc.), så følger det ikke at de representerer noen "side av saken" fra et vitenskaplig synspunkt, og langt mindre noen likeverdig motpart til den vitenskaplige konsensus.

Hastig generalisering
Navnet skulle være nokså selvforklarende. I denne kategorien havner alle forsøk på å begrunne en sterk generell konklusjon ut fra ett enkelt tilfelle eller i det minste grovt urepresentative data, for eksempel:

  • De som hevder røyking er skadelig, har ikke peiling. Min bestefar røyket 40 sigaretter om dagen og levde til 110.
  • Global oppvarming er oppspinn. Været ute er jo dårligere enn noensinne.

I en hyperkomplisert og kaotisk virkelighet er vi sjelden velsignet med et 100 % rent ”signal” (det vi er ute etter å teste) uten noen form for ”bakgrunnsstøy” (alt annet som kan tenkes å påvirke resultatene). Den som leter etter ”anomalier”, vil derfor aldri ha problemer med å finne dem. Hvis målet er å komme nærmere sannheten, må vi se på hvor hovedtyngden av data peker og ikke bare plukke og velge data som støtter vår egen favoritthypotese. Enkelte unntak kan ikke bortforklare en overveldende statistisk trend i motsatt retning.

---

Kilder til logiske feilslutninger:

http://fritanke.no/upload/2010-/pdf/fri_tanke_1003.pdf
http://www.logicalfallacies.info/
http://wiki.ironchariots.org/index.php?title=Category:Logical_fallacies
http://www.theskepticsguide.org/resources/logicalfallacies.aspx
http://rationalwiki.org/wiki/index.php?title=Gish_gallop
http://skeptoid.com/episodes/4217
http://en.wikipedia.org/wiki/Appeal_to_tradition
http://en.wikipedia.org/wiki/Historian's_fallacy


Edit1: Innlegget er oppdatert etter forespørsel fra trådstarter. (Alvin Brattli 011010)
===
Edit2: Tråden er nå satt som viktig på dette underforumet. (Arman 020611)
« Siste redigering: 03. juni 2011, 11:04:38 av NWOKjetil »

Utlogget Bjørn Arve

  • Innlegg: 483
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #1 på: 27. september 2010, 12:07:10 »
Sitat
KORRELASJON ER IKKE KAUSALITET

Innen tullereligionen bygget opp rundt The Flying Spaghetti Monster viser man statistisk at det er en direkte omvendt korrelasjon mellom antall pirater på verdenshavene og global opp varming. De fleste forstår at dette er ment som en parodi, men denne logiske feilslutningen er likevel svært utbredt.
(min utheving)

Det burde vel vært "slik logisk feilslutning".  Det er vel ikke så mange som går rundt og tror at det er sammenheng mellom pirater og temperatur.

Ellers bør en vel ha med

GISH GALLOP

Gish Gallop er et uformelt navn for en retorisk teknikk i debatter som involverer å drukne motstanderen i halv-sannheter, løgner, stråmenn og bullshit i en slik grad at motstanderen ikke har mulighet til å svare på alle usannheter som har vært reist.  Vanligvis resulterer det i mange ufrivillige rykninger i frustrasjon etter som motstanderen strever med å bestemme hvor en skal begynne. Den er oppkalt etter kreasjonist og faglig debattant Duane Gish.

(oversatt fra http://rationalwiki.org/wiki/index.php?title=Gish_gallop)

Utlogget TLDuke

  • Innlegg: 425
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #2 på: 27. september 2010, 13:02:25 »
Sitat
KORRELASJON ER IKKE KAUSALITET

Innen tullereligionen bygget opp rundt The Flying Spaghetti Monster viser man statistisk at det er en direkte omvendt korrelasjon mellom antall pirater på verdenshavene og global opp varming. De fleste forstår at dette er ment som en parodi, men denne logiske feilslutningen er likevel svært utbredt.
(min utheving)

Det burde vel vært "slik logisk feilslutning".  Det er vel ikke så mange som går rundt og tror at det er sammenheng mellom pirater og temperatur.

Høres fornuftig ut, og er en mer presis formulering. Omformulert omtrent slik kanskje?:

Sitat
KORRELASJON ER IKKE KAUSALITET

Innen tullereligionen bygget opp rundt The Flying Spaghetti Monster viser man statistisk at det er en direkte omvendt korrelasjon mellom antall pirater på verdenshavene og global opp varming. De fleste forstår at dette er ment som en parodi, men silke logiske feilslutninger er likevel svært utbredt.

- Stein -

PS: Moderatores, er det mulig å åpne for redigering av OP? I forhold til å oppdatere en slik liste?

Utlogget Bjørn Arve

  • Innlegg: 483
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #3 på: 27. september 2010, 13:22:27 »
Enig, men litt pirk som jeg ikke så tidligere, "oppvarming" er ett ord.  :)

Utlogget TLDuke

  • Innlegg: 425
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #4 på: 27. september 2010, 13:24:36 »
Ellers bør en vel ha med

GISH GALLOP

Gish Gallop er et uformelt navn for en retorisk teknikk i debatter som involverer å drukne motstanderen i halv-sannheter, løgner, stråmenn og bullshit i en slik grad at motstanderen ikke har mulighet til å svare på alle usannheter som har vært reist.  Vanligvis resulterer det i mange ufrivillige rykninger i frustrasjon etter som motstanderen strever med å bestemme hvor en skal begynne. Den er oppkalt etter kreasjonist og faglig debattant Duane Gish.

(oversatt fra http://rationalwiki.org/wiki/index.php?title=Gish_gallop)


Spørsmål: Er dette en logisk feilslutning? For meg er det heller et retorisk knep som kan inneholde en eller flere feilslutninger.

- Stein -

PS: Tok med særskrivingsfeilen...

Utlogget Krutt-Kim

  • Innlegg: 62
    • André Jensen.net
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #5 på: 27. september 2010, 13:45:03 »
matt dillahunty har en glimrende oversikt over tankefeil:

http://wiki.ironchariots.org/index.php?title=Category:Logical_fallacies
Illuminatiklapp!

Utlogget Marquis

  • Innlegg: 1.249
  • Deus Ex Nihilo
    • The Maxistic Paradigm
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #6 på: 27. september 2010, 13:50:46 »
Det er teknisk sett forsåvidt en kombinasjon av adhom og stråmann, men jeg mener at det kanskje fortjener en egen kategori: Bjellekatt. Dvs. det å plassere en menings- eller diskusjonsmotstander innenfor en kategori for deretter å referere til diverse kilder (og/eller "alminnelig viten") som tar for seg denne kategorien og beskriver den som f.eks. latterlig, sinnssyk eller farlig - f.eks. det å "henge bjelle" på noen som kreasjonist, truther, NWO'er, kommunist, konspirasjonsteoretiker e.l. slik at man slipper å forholde seg til vedkommende persons argumenter slik de faktisk presenteres i den aktuelle sammenheng.

Utlogget TLDuke

  • Innlegg: 425
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #7 på: 27. september 2010, 14:01:53 »
Det er teknisk sett forsåvidt en kombinasjon av adhom og stråmann, men jeg mener at det kanskje fortjener en egen kategori: Bjellekatt. Dvs. det å plassere en menings- eller diskusjonsmotstander innenfor en kategori for deretter å referere til diverse kilder (og/eller "alminnelig viten") som tar for seg denne kategorien og beskriver den som f.eks. latterlig, sinnssyk eller farlig - f.eks. det å "henge bjelle" på noen som kreasjonist, truther, NWO'er, kommunist, konspirasjonsteoretiker e.l. slik at man slipper å forholde seg til vedkommende persons argumenter slik de faktisk presenteres i den aktuelle sammenheng.
Det dekkes vel av personangrep?
Sitat
[...]Å si at «Kåre er en idiot» er ingen logisk feilslutning i seg selv, men når man på grunnlag av personkarakteristikker avviser deres argumenter, blir det en feilslutning.
- Stein -

Utlogget Erik Arnesen

  • Innlegg: 1.167
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #8 på: 27. september 2010, 14:07:41 »
Ellers bør en vel ha med

GISH GALLOP

Gish Gallop er et uformelt navn for en retorisk teknikk i debatter som involverer å drukne motstanderen i halv-sannheter, løgner, stråmenn og bullshit i en slik grad at motstanderen ikke har mulighet til å svare på alle usannheter som har vært reist.  Vanligvis resulterer det i mange ufrivillige rykninger i frustrasjon etter som motstanderen strever med å bestemme hvor en skal begynne. Den er oppkalt etter kreasjonist og faglig debattant Duane Gish.

(oversatt fra http://rationalwiki.org/wiki/index.php?title=Gish_gallop)


Spørsmål: Er dette en logisk feilslutning? For meg er det heller et retorisk knep som kan inneholde en eller flere feilslutninger.

- Stein -

PS: Tok med særskrivingsfeilen...


Spør det samme som Stein her...

Jeg mener også popularitetsargumentet (argument from popularity) og naturlighetsargumentet (argumentum ad naturam) bør med.

Slippery slope (snøballeffekten) er også en vanlig fallgruve (ligner litt på falsk dikotomi).
« Siste redigering: 28. september 2010, 09:23:14 av Erik Arnesen »
Faced with the choice between changing one's mind and proving that there is no need to do so, almost everyone gets busy on the proof.

- John Kenneth Gailbrath

Utlogget Erik Arnesen

  • Innlegg: 1.167
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #9 på: 27. september 2010, 14:10:17 »
SPESIELLE UNNTAK

Denne logiske feilslutningen baserer seg på at man påberoper seg helt særegne unntak i argumenter som passer ens egen sak, mens man ikke aksepterer de samme unntak i motstanderens argumenter. Et eksempel er når de som tror på ESP (ekstrasensorisk persepsjon, eller «synskhet») hevder at det ikke kan testes vitenskapelig fordi effekten forsvinner når det er skeptikere til stede, eller når man iverksetter kontrollerte omstendigheter.



Er dette det samme som "No True Scotsman"-argumentet (som også er en ad hoc-rasjonalisering)?
Faced with the choice between changing one's mind and proving that there is no need to do so, almost everyone gets busy on the proof.

- John Kenneth Gailbrath

Utlogget Marquis

  • Innlegg: 1.249
  • Deus Ex Nihilo
    • The Maxistic Paradigm
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #10 på: 27. september 2010, 14:18:20 »
No True Scotsman


For the practice of wearing a kilt without undergarments, see True Scotsman.
  :o

Utlogget TLDuke

  • Innlegg: 425
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #11 på: 27. september 2010, 14:46:12 »
SPESIELLE UNNTAK

Denne logiske feilslutningen baserer seg på at man påberoper seg helt særegne unntak i argumenter som passer ens egen sak, mens man ikke aksepterer de samme unntak i motstanderens argumenter. Et eksempel er når de som tror på ESP (ekstrasensorisk persepsjon, eller «synskhet») hevder at det ikke kan testes vitenskapelig fordi effekten forsvinner når det er skeptikere til stede, eller når man iverksetter kontrollerte omstendigheter.

Er dette det samme som "No True Scotsman"-argumentet (som også er en ad hoc-rasjonalisering)?


Tja. Jeg heller til nei. Slik jeg leser "No True Scotsman" så betyr det f.eks. at selv om du kaller deg noe, kan andre si at du ikke er en "ekte" noe hvis du ikke deler oppfatningen deres.

- Stein -

Utlogget Bjørn Arve

  • Innlegg: 483
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #12 på: 27. september 2010, 15:09:48 »
GISH GALLOP...

Spørsmål: Er dette en logisk feilslutning? For meg er det heller et retorisk knep som kan inneholde en eller flere feilslutninger.

Jeg er enig.  Kanskje listen bør utvides med en ekstra liste for flere måter å bruke feilslutningene på.

Jeg tenker f.eks. på Gish Gallop, på "brønnpissing" som en ad hominem.

Utlogget AndersE

  • Innlegg: 168
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #13 på: 27. september 2010, 15:11:03 »
Jeg synes ikke det er så ofte en møter på helt rendyrkede tankefeil sånn i det daglige. Når det gjelder tankefeil som ikke er av en formell art, vil de gjerne ha en viss plausibilitet over seg. En falsk dikotomi vil f.eks. følges opp med en presisering av hvorfor det finnes to (og ikke flere) alternativer. I prosessen vil man kanskje begi seg inn på slippery slope-argumentasjon, men her blir det et rent empirisk spørsmål hvorvidt man faktisk ender i bunnen av bakken (det kan være helt korrekt).

Men her om dagen støtte jeg på en som jeg syntes var ganske klar. Vi diskuterte det å ta en mastergrad til etter fullført nåværende. En frøken som satt og overhørte kunne da skyte inn at det anbefalte hun så absolutt ikke. Samtlige hun hadde møtt med flere mastergrader hadde vært merkelige (hurtig generalisering allerede der), og dermed var det et dumt valg. Hvordan så hun dette for seg, spurte jeg. Ble man rar idet man ble tatt opp på en ny grad?  Ble man rar idet man fikk utlevert sitt andre vitnemål? Eller var det en langsom akkumuleringsprosess av rarhet under det andre studium? Jeg kan se for meg at det blant mennesker med to mastergrader finnes flere sosiale avvik enn blant befolkningen for øvrig, men her tror jeg det var sammenblanding av årsak og virkning.
« Siste redigering: 27. september 2010, 15:12:42 av AndersE »

Utlogget TLDuke

  • Innlegg: 425
Sv: Logiske feilslutninger
« Svar #14 på: 27. september 2010, 15:14:33 »
Jeg mener også popularitetsargumentet (argument from popularity) og naturlighetsargumentet (argumentum ad naturam) bør med.

Slippery slope (snøballeffekten) er også en vanlig fallgruve (ligner litt på falsk dikotomi).

F.eks. slik:

POPULARITETSARGUMENTET

Popularitetsargumentet baseres på at noe er riktig fordi mange mener at det er det. Dette er en feilslutning fordi en populær oppfatning kan (ofte) være feilaktig. Retrospektivt er det lett å se at en slik oppfatning er feil: Til tider har et flertall av befolkningen ment at jorden er sentrum i universet, og at sykdom forårsakes av onde ånder. Ingen av disse oppfatningene er riktige, selv om mange mente det.
Kilde: http://www.logicalfallacies.info/relevance/appeals/appeal-to-popularity/

SNØBALLEFFEKTEN (SLIPPERY SLOPE)

Snøballeffekten er argumenter for at en ting nødvendigvis må føre til en annen. De begynner med å si at hvis vi gjør en ting vil det føre til noe annet, og før vi vet ordet av det gjør vi noe vi ikke ønsker å gjøre. Konklusjonen er at vi ikke bør gjøre den første tingen. Problemet med denne typen argumentasjon er at det er fullt mulig å gjøre den første tingen uten å fortsette med de andre. Det er mulig å avholde seg fra å fortsette.
Kilde: http://www.logicalfallacies.info/presumption/slippery-slope/

Naturalitetsargumentet var litt mer omfattende for å kunne ses på sånn kjapt...

- Stein -
« Siste redigering: 28. september 2010, 14:53:46 av Gnisten »