SNØBALLEFFEKTEN (SLIPPERY SLOPE)
Snøballeffekten er argumenter for at en ting nødvendigvis må føre til en annen. De begynner med å si at hvis vi gjør en ting vil det føre til noe annet, og før vi vet ordet av det gjør vi noe vi ikke ønsker å gjøre. Konklusjonen er at vi ikke bør gjøre den første tingen. Problemet med denne typen argumentasjon er at det er fullt mulig å gjøre den første tingen uten å fortsette med de andre. Det er mulig å avholde seg fra å fortsette.
Jo, men dette trenger ikke være et lgisk feilslutning i seg selv. Av og til er dette korrekt, snøballen vil rulle dersom du ikke stopper nå. Man kan derfor ikke forkaste noe bare fordi noen argumenterer ut fra Snøballeffekten.
Det er jo riktig. Slik jeg ser det er likevel ikke poenget med snøballeffekten den umiddelbare effekten, men den effekten noe har helt i slutten av en lang kjede. At én gitt handling kan ha alvorlige konsekvenser er forholdsvis lett å kunne mene/tro/spå om. At samme handling via mange ledd vil føre til en alvorlig konsekvens er vanskeligere å kunne si sikkert, siden rekken potensielt kan stanses etter hvert ledd.
Snøballeffekten er f.eks. å si at det å spise sjokolade, fører til sug etter tilfredstillelse, som fører til behov for sterkere midler f.eks. alkohol, som fører til alkoholmisbruk, som fører til narkotikamisbruk, som fører til døden.
Rekken kunne vært stanset på et hvert steg, så argumentet om at sjokolade fører til døden er en feilslutning av type snøballeffekt.
- Stein -
