Hm, du stiller så mange spørsmål at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Men for å ta det siste først: Luneng virker totaltvilsom, har noen varslet Helsetilsynet om virksomheten hans?
Og det er underlig at media bruker ham som ekspert. Eller nei, ikke underlig i det hele tatt, hvis poenget deres er å lage dramatiske oppslag.
(NB jeg har ikke fulgt med på Monsenoppstyret)
Borreliose: Det er ca. 250 tilfeller i året av alvorlig sykdom forårsaket av Borrelia. Med alvorlig sykdom mener man påvirkning av nervesystemet eller leddsykdom. Det er disse som er meldepliktige. Det står en god oppsummering på
Folkehelsas nettsider.
Men så er det mange som har mer diffuse plager som blir tilskrevet Borrelia, noen av dem har ikke fått påvist sikker smitte. Disse blir nok ikke alltid meldt, og man skal heller ikke melde tilfeller hvor det ikke er påvist smitte. En del med ME mener sykdommen deres ble utløst av Borrelia, uten at man klarer å påvise tegn til nåværende eller tidligere smitte.
Så er det mange ulike klinikker og "behandlere" som har gjort Borrelia til sitt spesiale, og jeg vil tro det både overdiagnostiseres og overbehandles.
Påvisning skjer i utgangspunktet ved blodprøve, men hvis man tar den tidlig i forløpet kan den være falskt negativ. Har man utviklet alvorlig sykdom er prøven nesten alltid positiv. Hvis man mistenker borreliose i nervesystemet skal det også tas prøve fra ryggmargsvæske.
Behandling ved kun utslett er antibiotika (vanlig penicillin) i 10-14 dager. Ved sykdom i ledd eller nervesystem mer bredspektret antibiotika i 2-3 uker. De med hjernehinnebetennelse el.l. innlegges oftest i sykehus og får intravenøs behandling.
Å behandle i månedsvis med antiobiotika står for meg som meningsløst. Det er ikke påvist spesielt mye resistens, og Borrelia er ikke spesielt seiglivet. Det er i det hele tatt svært få bakterieinfeksjoner som skal behandles utover 2-3 uker. Unntaket er tuberkulose, men det er en særegen bakterie, og det er masse masse resistens.
Å behandle med antibiotika over lang tid er åpenbart skadelig, både for de som behandles og med tanke på resistensutvikling. Jeg synes de som driver med slik behandling er ganske modige, og da mener jeg ikke med positivt fortegn.
Mer treffsikre diagnosemetoder? Tja. Laboratorieprøvene er rimelig treffsikre, forutsatt at det har gått litt tid etter at man ble smittet. Men perioden fra smitte til man kan stille sikker diagnose er vanskelig - skal man behandle på mistanke, eller skal man vente, og risikere at pasienten utvikler alvorlig sykdom? Jeg tror de fleste leger velger det første, både fordi det er mye fokus på det, og fordi behandlingen er relativt enkel og med lite bivirkninger. Da snakker jeg om normale behandlingsregimer på 1-3 uker, ikke måneder.
Her er en
oppsummering fra NHIs pasienthåndbok, som regnes som en god kilde.
Håper dette var til noe nytte.