Skrevet av Emne: Skeptisk til julenissen  (Lest 811 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget Kåre

  • Innlegg: 261
Skeptisk til julenissen
« på: 24. desember 2013, 12:53:21 »
Eksisterer julenissen?

Dette spørsmålet har vært gjenstand for spekulasjon i årtier. Et forskerteam har tatt utgangspunkt i fysiske fakta, og har fremlagt sine resultater basert på følgende hypotese: Det finnes en Julenisse, som besøker alle snille barn. Julenissen benytter flyvende reinsdyr og slede ved levering av julegaver.
   La oss starte med hypotesen om flyvende reinsdyr. Ingen kjente reinsdyrraser kan fly. Imidlertid finnes det 300.000 dyrearter som ennå ikke er vitenskapelig kjent eller klassifisert. Selv om de fleste av disse er insekter og laverestående arter, så finnes det fortsatt en mulighet for at det finnes flyvende reinsdyr og at julenissen er den eneste som kjenner denne arten.
   Videre kan vi fastslå at det finnes 2 milliarder barn under 18 år i verden. Siden julenissen av kulturelle og historiske grunner ikke betjener muslimske-, hinduistiske-, jødiske- og buddhistiske barn, reduseres antall barn som julenissen skal besøke julaften til 378 millioner, i henhold til tall fra "Population Reference Bureau". Basert på et gjennomsnitt på 4,11 barn per husholdning, beregnes antall hjem julenissen skal besøke til 91,8 millioner. Dette forutsetter at det finnes minst et "snilt" barn per hjem.
   På grunn av verdens inndeling i tidssoner og jordrotasjonen, vil Julenissen maksimalt kunne arbeide 31 timer julaften. Dette forutsetter at han reiser fra øst mot vest, noe som utvilsomt er mest logisk. For å betjene de 91,8 millioner hjem, må julenissen besøke 822,6 hjem per sekund. Dette gir Julenissen 1/1000 sekund til å parkere sleden, hoppe ut av sleden, klatre opp på taket, fyke ned gjennom pipa, børste av seg sot, plasseres gavene under treet, klatre opp gjennom pipa, børste av seg sot, klatre inn i sleden og kjøre til neste hus. Dersom en antar at alle de 91.8 millioner hjem er distribuert jevnt over jordens overflate, noe som selvsagt ikke er riktig, men som likevel kan aksepteres som en forutsetning for de videre beregninger, gir dette en gjennomsnittlig avstand på 1,3 km mellom hvert stopp. Reiserute blir da på til sammen 121,5 millioner kilometer. Dette betyr at julenissen må reise 1088 km per sekund - over 3000 ganger raskere enn lyden. For sammenligningens skyld bør det nevnes at den raskeste farkost menneskeheten så langt har konstruert, en romsonde, har en maksimal hastighet på 43,5 km per sekund. Et vanlig reinsdyr kan maksimalt oppnå 24 km per time.
   Et annen viktig faktor er sledens last. Dersom vi antar at hvert barn kun får en gave som ikke overstiger størrelsen på et middels stort Legosett, vil sleden ved start veie 160.650 tonn. I tillegg kommer julenissen som konsekvent beskrives som overvektig. På land kan et vanlig reinsdyr ikke trekke mer enn ca. 150 kg. Dersom vi antar at et flyvende reinsdyr kan
trekke 10 ganger mer en tradisjonelle reinsdyr, slik vi kjenner dem, vil det ikke være mulig å trekke sleden med åtte eller ni reinsdyr. Det trengs 214.200 reinsdyr. Dette øker vekten på ekvipasjen til 176.715 tonn, og da regner vi hverken med julenissens eller sledens vekt. For sammenligningens skyld: Ekvipasjens vekt vil utgjøre mer enn fire ganger vekten til skipet
Queen Elisabeth.
   176.715 tonn med en fart på 1088 km per sekund gir en enorm luftmotstand. Denne luftmotstanden vil varme reinsdyrene opp på samme måte som når et romskip flyr inn i jordens atmosfære. De to første reinsdyrene vil bli utsatt for en energimengde tilsvarende 14,3 Quintillion joule per sekund - hver! Kort sagt, de to første reinsdyrene vil gå opp i flammer nærmest umiddelbart. Når de to første er borte, vil de to neste utsettes for samme energimengde, slik at det vil oppstå en eksplosiv kjedereaksjon. Samtlige reinsdyr vil fordampe i løpet av 4,26 tusendels sekund. Julenissen vil gjennom denne kjedereaksjonen bli utsatt for gravitasjonskrefter på 17.500 ganger tyngdekraften.  Julenissen med en vekt på 125 kg, som er et forsiktig anslag, vil bli presset bakover i sleden med en kraft på 2.167.007 kilo.
   Konklusjonen er enkel: Dersom julenissen overhodet rakk å levere noen gaver, så er han trolig død nå. Selvsagt er det mulig at Julenissen rår over en teknologi eller behersker dimensjoner som til nå ikke er kjent.
   Reinsdyret Rudolfs røde nese, som muligens er en avansert form for varmeskjold, kan tyde på at dette er tilfellet. Dette er i så fall halmstrået vi fortsatt kan klamre oss til, når det gjelder Julenissens eksistens.




Utlogget Arman

  • Administrator
  • Innlegg: 2.822
  • Ingen gud, ingen herre, alt for kjærligheten
Sv: Skeptisk til julenissen
« Svar #1 på: 24. desember 2013, 15:00:50 »
Har du vurdert muligheten for kloner? Både av Julenissen og reinsdyr?
I've spent a lot of my life among people brighter than myself. Larry Niven
===
Nei, ingen 'i' i nicket, heller ingen 'd'.
Streng Administrator Grei Administrator

Utlogget Kåre

  • Innlegg: 261
Sv: Skeptisk til julenissen
« Svar #2 på: 24. desember 2013, 15:10:34 »
Jeg er ikke sikker på om kloner er løsningen. Men tunge autoriteter har levert et forsøk på å gjendrive disse utregningene:

Her er beviset: - Nissen finnes!
Her er fire norske forskeres dokumentasjon på at nissen klarer å besøke alle verdens barn på julaften!


TUNG FORSKNING: Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard er en av forskerne som uttaler seg om Julenissens evne tiul å distribuere gaver.    

Er det mulig for Julenissen å levere en gave til alle barn på juleaften? Fire forskere gir det vitenskaplige svaret.

Hver jul sirkulerer regnestykket som har fått navnet "Julenissens fysikk". Regnestykket forsøker å så tvil om at Julenissen klarer å levere gaver til alle snille barn i verden - og fremdeles holde seg innenfor fysikkens lover. For å få levert gaver til alle som skal ha, hevdes det, vil nissen måtte bevege seg så fort at han ville brent opp på grunn av luftmotstanden, blitt revet i filler av tyngdekraften eller andre gufne skjebner vi ikke unner Julenissen.

Mange biter på disse utregningene. Ja, det har til og med vært et tilfelle der en prest fikk så kraven passet etter å ha forklart små barn at nissen ikke fantes. Heldigvis, vil noen si, måtte presten be om unnskyldning til de strigråtende barna.

Fordi; selv om fysikken i regnestykket er tilsynelatende god, hviler resonnementet på et helt feil premiss, nemlig at Julenissen ikke finnes. Selv små barn skjønner at dette premisset er helt feil!

Hvordan skal så Julenissen sørge for at snille barn får gavene sine, og redde jula nok en gang? For å utrede dette viktige spørsmålet samlet nettavisen forskning.no fire av landets skarpeste forskere; astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard, fysikkprofessor Gaute Einevoll, matematikkprofessor Nils Lid Hjort og nisseekspert Ane Ohrvik.

De skred til verket i dypt alvor.

Kjører ioneslede

Hvis Julenissen skal kunne levere gaver til alle snille barn, må sleden hans fly så fort at luftmotstanden ville brent ham opp. Men det er jo allerede dokumentert at nissen tåler å hoppe ned i piper der det sprengfyres. Så hvordan løser Nissen varmeproblemet?

- Nissen har jo åpenbart et ioneskjold med ladede partikler, holdt sammen av et magnetfelt, rundt hele sleden sin. Dette gjør at han fint tåler varmen, påpeker Knut Jørgen Røed Ødegaard, som også kaster nytt lys over nattehimmelen:

- Det er mange meteorsvermer i desember. Mange astrofysikere, også tilsynelatende seriøse kjendis-astrofysikere ved universitetet, påstår at disse lysene på himmelen skyldes støvkorn som kommer inn i atmosfæren og brenner opp. Men dette er bare noe tull de sier fordi de ikke tør innrømme sannheten: At lysene skyldes at julenissen farer ut og inn av jordens atmosfære mens han reiser rundt kloden og leverer gavene til jul!

Ødegaard mener nemlig at nissen sparer mye tid, energi og luftmotstand på å lagre gavene i verdensrommet. Selv et nytt snøbrett veier fint lite når det er i vektløs tilstand.

- Dessuten reiser ikke Julenissen i våre fire dimensjoner (husk at tiden er en fjerde dimensjon), men benytter seg av så mange som 11 dimensjoner. Disse dimensjonene gjør det også lett å hente gavene fra hans lager på Nordpolen, understreker Ødegaard, mens Nils Lid Hjort og Gaute Einevoll minner om at moderne strengteori åpner for hele 26 dimensjoner.

Jo flere dimensjoner - jo lettere å levere gaver.

Einstein = Julenissen?

Slik fysikk er Gaute Einevolls spesialfelt, og han bringer en dristig hypotese på banen:

- Vi snakker her om å flytte materie, og ingen hadde vel mer peiling på materie enn Albert Einstein. Tør jeg påpeke at den bustete fysikeren minner ganske mye om Julenissen? Einstein kom med sin spesielle relativitetsteori i 1905, og den generelle relativitetsteorien i 1916, men etter at Coca-Cola mer eller mindre definerte Nissens utseende i 1930, kom det ikke så mye nytt fra Einstein. Jeg har lurt på om dette skyldes at Einstein ble nissen? spekulerer Einevoll.

Han mener påstander om at Einstein aldri klarte å koble kvanteteorien med relativiteten, skjuler det faktum at det berømte bustehodet har arbeidet i skjul med å hjelpe Nissen og gjort ham til en slags "Quanta Claus".

En annen løsning på problemet er å skape to nisser på julaften. Fysikken er som følger: Med mye energi tilgjengelig kan man i følge Einsteins formel E=mc² lage både en materienisse og en antimaterie-nisse på julaften. Andre juledag slår disse nissene seg sammen igjen slik at energien kan brukes neste jul. Antimaterie-nissen - eller anti-nissen - er en ganske skummel fyr. Et hvert barn som hilser på ham vil eksplodere.

- På engelsk heter nissen "Santa", og bytter man så vidt om på bokstavene får man "Satan", påpeker Einevoll.

Tilfeldig? Neppe!

Nissen - en klimatrussel?

- Selv om Nissen bruker både ioneskjold og dimensjonsreiser, vil nok luftfriksjonen være et problem, innrømmer astrofysiker Ødegaard.

- Så mange flere mennesker det har blitt de siste årene, blir det også flere snille barn, mer nisseferdsel og mer luftfriksjon. Dermed er det jo naturlig å forklare oppvarmingen av polbassenget med all den ekstra varmen som utløses. Men dette vil jo løse seg selv i et historisk perspektiv, for hvis barna blir for snille, vil all isen på polene smelte. Da blir det ikke vinter mer, og dermed ingen jul.

Dette avføder en diskusjon om "de slemme barnas problem": Hvorfor slemme barn også får gaver, og hvorvidt man av hensyn til miljøet bør få barn til å være litt slemmere - uten at ordensproblemene i skolen blir større.

Nisseekspert Ane Ohrvik mener man heller bør snu på flisa.

- Kanskje Julenissen burde stille høyere krav? spør hun, og foreslår et prikkesystem for uskikkelige barn. Nissen får jo allerede mye post hvert år, og det å sende med et prikkekort vil kanskje ikke være noe stort problem, påpeker hun.

Nils Lid Hjort, på sin side, foreslår at byråkratiet kan begrenses ved at hver familie rapporterer om barnas oppførsel direkte til bygdefogden og futen.

Nissen ser deg

Et annet spørsmål er hvordan Julenissen vet hvor de snille barna er. Gaute Einevoll foreslår at barns nisseluer kan måle hjerneaktiviteten til barn ved å plukke opp det ørlille magnetfeltet som genereres av tankene deres. Denne informasjonen kan så videresendes til Rudolfs gevir, som selvsagt fungerer som et avansert antennesystem.

Ane Ohrvik påpeker at mange amerikanere hevder at Rudolfs røde nese er et meget avansert navigasjonssystem, og at man dessuten har uttrykket "Santa Claus sees you" - noe som tyder på at Julenissen har visse synske evner.

Nils Lid Hjort, på sin side, antyder et samarbeid mellom Julenissen og det gamle østtyske sikkerhetspolitiet STASI.

- STASI-arkivene er fremdeles hemmeligstemplede, og det synes åpenbart at det er her informasjonen om snille og slemme barn befinner seg, mener Hjort, som ikke avviser et mulig samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) eller enkelte bygdeprester, som ofte har en nærmest nifs evne til å se om barna har vært snille eller slemme.
   
Flygende reinsdyr

En annet tilsynelatende umulighet ved Julenissen er reinsdyrene hans, som ikke nøyer seg med å traske viddelangs. Nils Lid Hjort mener det ikke er så rart med flygende reinsdyr.

- Det finnes flygende arter overalt, og dinosaurene lever i beste velgående, men de har fått fjær og er nå fugler. Dermed er det ikke noe stort paradoks at vi skal ha flygende reinsdyr, mener han.

Gaute Einevoll, som jobber med fysikk i organiske systemer, påpeker at det er litt rart at reinsdyra ikke har vinger. Mens Ødegaard elegant løser problemet:

- Julenissen bruker selvfølgelig vakuumenergien. Sleden og reinsdyrene bruker den frastøtende energien til å kompensere for tyngdekraften og dermed kan de fly.

Og deretter glir samtalen over i diskusjoner om hvorvidt Julenissen har valgt Nordpolen på grunn av at stedet er sosialt, religiøst og politisk nøytralt, multivers-teorier med massevis av universer med hver sin nisse, og så videre.

Pappa med løsskjegg?

Det finnes som nevnt en rekke useriøse og spekulative påstander om Julenissen. Den mest uholdbare av disse er nok at nissen simpelthen er pappa som kler seg om i garasjen:

- Det er det verste jeg har hørt, sier Nils Lid Hjort.

Han er professor, og burde vite hva han snakker om.

Selv om Hjort innrømmer at Julenissens besøk ofte faller sammen med at pappa må ut for å måke snø, finnes det tilstrekkelig mange eksempler på at både nissen og pappa er til stede samtidig til å avkrefte at det er noen entydig sammenheng her.

- Jeg vil si som man sier i de alternative miljøene: Selvsagt finnes det mange useriøse og til og med falske nisser der ute. Men det betyr ikke at det ikke finnes noen ekte nisser, sier Einevoll og slår fast:

- Hvis jeg bodde alene på Nordpolen, og skulle besøke et barn og dets mor, ville jeg også forsøke å gjøre det mens far var ute, sier han, og antyder dermed opprinnelsen til det sosialrealistiske diktverket "I Saw Mommy Kissing Santa Claus".

I det hele tatt har panelet vist hinsides enhver rimelig tvil at Julenissen ikke bare benytter seg av avansert fysikk, men også er en strålende organisator.

- Nissen bor jo på Nordpolen, og det er ikke mye som skjer der bortsett fra at Børge Ousland er innom en gang i blant. Så han har jo hele året på å forberede seg, påpeker Gaute Einevoll.

Dermed kan barn i alle aldre slappe av: Fysikkens lover sørger for at det blir jul i år også.