harm

Skrevet av Emne: Ukraina og konspirasjonsteorier  (Lest 7731 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget Behemoth

  • Innlegg: 247
  • 5-dimensjonal "katt"
Sv: Ukraina og konspirasjonsteorier
« Svar #15 på: 03. april 2014, 13:47:00 »
Malaysia airline og fly MH370 er en mediekonspirasjon for å ikke informere oss om det som skjer i Ukraina. Det må i tilfelle være tidenes dårligste konspirasjonsforsøk.

Grunnleggende konspirasjonslogikk: alle hendelser kan alltid tolkes til å være en avledningsmanøver fra andre hendelser. Ofte rammer dette konspirasjonene selv også: Ukraina er bare en avledningsmanøver for å skjule at MH370 var en triple top secret UFO-operasjon.
« Siste redigering: 03. april 2014, 13:48:48 av Behemoth »

Utlogget Erikht

  • Innlegg: 21
Sv: Ukraina og konspirasjonsteorier
« Svar #16 på: 17. april 2014, 08:08:36 »
Så fekk vi litt god, gamaldags Russisk totalitæritet inn i denne situasjonen:
http://mobil.aftenposten.no/nyheter/uriks/article7540304.ece#.U09stI0ayc0

I det heile har eg sett lite til konsekvensane ved den Ukrainske fascismen. Kommunismen ser derimot ut til å ha slått ut i full blom, og no skal altså jødisk eigedom dragast inn.

Utlogget Behemoth

  • Innlegg: 247
  • 5-dimensjonal "katt"
Sv: Ukraina og konspirasjonsteorier
« Svar #17 på: 17. april 2014, 12:46:38 »
Det var vel noen episoder i kaoset rundt regimeskiftet, men ellers har det vel (heldigvis) ikke vært rapportert så mye?

Amid the revolutionary turmoil, several anti-Semitic incidents occurred, including the stabbing of a religious Jew in Kiev; several street beatings of Jews; the attempted torching of a synagogue and, at another synagogue, the spray-painting of swastikas and “Death to the Jews.”

Red.: Reparerte en formateringsfeil (manglende høyre hakeparentes) som forkludret sitatet.
« Siste redigering: 17. april 2014, 17:30:53 av Gnisten »

Utlogget Gnisten

  • Administrator
  • Innlegg: 3.672
Sv: Ukraina og konspirasjonsteorier
« Svar #18 på: 22. oktober 2014, 03:29:22 »
Asbjørn Dyrendal eller John Færseth er særlig velkommen til å kommentere dette siste hvis de har tid :)

Jeg prøvde i våres å få sistnevnte til å svare her i gården. Han skrev like godt en hel bok, som blir lansert på Litteraturhuset i Oslo den 29. oktober 2014:

http://www.humanistforlag.no/ukraina-landet-paa-grensen.5567616-325893.html

Se også: http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8282820946

https://www.facebook.com/ukrainapagrensen  —  https://www.facebook.com/events/1548071965411968/

Utlogget eirik

  • Innlegg: 1.684
Sv: Ukraina og konspirasjonsteorier
« Svar #19 på: 22. oktober 2014, 10:01:57 »
Oi! Spennende!

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk


Utlogget Gnisten

  • Administrator
  • Innlegg: 3.672
Sv: Ukraina og konspirasjonsteorier
« Svar #20 på: 05. desember 2014, 12:57:59 »
Etter parlamentsvalget i Ukraina den 26. oktober 2014 publiserte Fri Tanke denne artikkelen av John Færseth:

Den ukrainske revolusjonens problembarn

Sammen med de demokratiske kreftene på Maidanplassen fantes også fascistiske og nasjonalistiske grupper. Her er forklaringen på hvem de er og hvor de kommer fra.

Inge

  • Gjest
Sv: Ukraina og konspirasjonsteorier
« Svar #21 på: 05. desember 2014, 16:45:19 »
Hvor viktig er Holodomor i forståelsen av dagens Ukraina? Færseth nevner utsultingen av ukrainerne i artikkelen på Fri Tanke, men nevner ikke begrepet. Norge er heller ikke blant landene som har anerkjent Holodomor som folkemord.
« Siste redigering: 05. desember 2014, 16:47:16 av Inge »

Utlogget Gnisten

  • Administrator
  • Innlegg: 3.672
Sv: Ukraina og konspirasjonsteorier
« Svar #22 på: 05. desember 2014, 20:14:37 »
John Færseth skrev nylig om Holodomor på sin åpne Facebook-side KonspiraNorge, inkludert et lite oppgjør med norske konspirasjonsteoretikere:

KonspiraNorge — 23. november kl. 20:40 ·

I går var det den offisielle minnedagen for Holodomor, den menneskeskapte sultkatastrofen som tok livet av millioner av ukrainere.

Den dag i dag kan man støte på mennesker som forsøker å benekte at denne katastrofen fant sted, eller minimalisere antallet drepte.

I tillegg til dette finnes det en bisarr – og uhyggelig – gjenfortelling av holodomor som fra tid til annen kan dukke opp også i norske nettdebatter og på nettsteder som Nyhetsspeilet og Riksavisen. I denne versjonen blir holodomor ikke bare et ukrainsk motstykke til jødenes holocaust, men til et jødisk folkemord på ukrainere. Ved å vise til at flere av de tidlige bolsjeviklederne som inkluderte Trotskij og Lenin var av jødisk opprinnelse, og ved å beleilig la være å nevne at de fleste jødiske lederne inkludert Trotskij hadde blitt renset ut av partiet av Stalin i god tid før sultkatastrofen, beskrives oktoberrevolusjonen som et jødisk komplott for å skaffe seg kontroll over det russiske riket, mens Lenins og Stalins ugjerninger blir til hevn for århundrer med undertrykkelse. Ikke overraskende opptrer denne påstanden ofte side om side med holocaustbenektelse, slik at jødene fremstår som de virkelige folkemorderne.

Utlogget Gnisten

  • Administrator
  • Innlegg: 3.672
Sv: Ukraina og konspirasjonsteorier
« Svar #23 på: 05. desember 2014, 20:32:09 »
Hvor viktig er Holodomor i forståelsen av dagens Ukraina? Færseth nevner utsultingen av ukrainerne i artikkelen på Fri Tanke, men nevner ikke begrepet.[…]

Samme dag som foregående Facebook-sitat er datert, publiserte John Færseth et utdrag fra sin Ukraina-bok på den åpne Facebook-siden Ukraina - Landet på grensen. Jeg siterer innlegget i sin helhet, da det visstnok ikke er så enkelt å lese noe på Facebook hvis man ikke har konto og er innlogget der:

Ukraina - Landet på grensen — 23. november kl. 19:02 ·

I går markerte Ukraina den årlige minnedagen for Holodomor, en kunstig frembrakt sultkatastrofe som tok millioner av liv. I den anledning kan det passe med et lite utdrag fra kapittel 2:

Vi vil ikke ut for drepe
livet på jorden er ett.
Grønt står kornet i solen
på markene i Sovjet.

I diktet Håpet, skrevet på 1930-tallet, fremstiller den norske dikteren Nordahl Grieg Sovjetunionen som et håp for hele menneskeheten. Langs muren som omgir St. Michaelskirken i Kyiv finnes en veggtavle med tekst og bilder som forteller om hendelsene i perioden 1933-38, altså omtrent samtidig med at Grieg dikt ble til.

Veggtavlen har en litt annen analyse av denne perioden, som den omtaler som ”det ukrainske holocaust”. Mens sammenligningen med det nazistiske folkemordet kanskje er diskutabel, er det liten tvil om at 1930- og 40-tallet var blant de største prøvelsene i Ukrainas historie. Bare i løpet av tolv små år mistet ufattelige fjorten millioner mennesker livet i området som strekker seg fra det sentrale Polen til det vestlige Russland, med Ukraina som sentrum. Enda mer ufattelig blir det når man tenker på at ingen av disse var soldater i aktiv tjeneste og at bare noen få av dem overhodet bar våpen. De fleste var kvinner, barn og eldre som ble skutt, gasset i hjel eller ganske enkelt sultet til døde. En fjerdedel av dem var også døde før andre verdenskrig overhodet hadde begynt. Til sammen har dette fått den amerikanske historikeren Timothy Snyder å døpe området i denne perioden Dødsmarkene (på engelsk Bloodlands).

Drapene fant sted i tre etapper. I den første (1933-38) var det Sovjetunionen som stod bak nesten alle sammen. I den neste (1939-41) var ansvaret omtrent likt fordelt mellom Sovjetunionen og Tyskland. I den siste (1941-45) dominerte Tyskland totalt.

1930-tallet var et vanskelig tiår i mange land. I Tyskland var den økonomiske krisen med å bringe Adolf Hitler til makten, og dermed starte nedtellingen mot andre verdenskrig. Sult forekom i mange land, og det var ikke uvanlig at tidligere arbeidere ble henvist til suppekjøkkener og andre former for veldedighet for å i det hele tatt overleve. I motsetning til de fleste andre steder var det imidlertid ikke arbeidsledige byfolk som ble rammet av sult i Ukraina, men bønder.
Årsakene til sulten som tok millioner av liv i et land som siden antikken hadde vært et kornkammer var hverken tørke eller andre naturkatastrofer, men en katastrofal blanding av feilslått politikk kombinert med en total vilje til å innrømme egne feiltagelser.

Under NEP hadde bøndene stort sett fått lov til å drive jorden og selge produktene sine på markedene slik de alltid hadde gjort. Mot slutten av 1920-tallet ble denne imidlertid erstattet med en ny linje der både industri, jordbruk og andre ressurser skulle detaljreguleres gjennom femårsplaner. Femårsplanene satte klare mål for hva som skulle oppnås i løpet av den fastsatte perioden. I strid med grunnloven fra 1924 behandlet de Sovjetunionen som en eneste stor økonomisk enhet, og fratok de enkelte republikkene ethvert økonomisk selvstyre. Det ble slått fast at all jord tilhørte staten, samtidig industri, skogdrift og – enda viktigere - jordbruk ble underlagt kommisariater styrt fra Moskva.

Sentralt i den første femårsplanen, som ble gjennomført mellom 1928 og 1932, var en raskest mulig industrialisering av Sovjetunionen. Ifølge Karl Marx krevde innføringen av kommunismen en arbeiderklasse, noe som igjen krevde et industrisamfunn. Industrialiseringen krevde igjen kapital, som man håpet å skaffe seg gjennom eksport av jordbruksvarer. I tillegg måtte det skaffes mat til alle arbeiderne som skulle jobbe på de nye fabrikkene, noe som igjen krevde en økning av jordbruksproduksjonen.

Som løsning på dette foreslo Stalin å kollektivisere landbruket. I stedet for å eie hver sin gård slik de hadde gjort siden revolusjonen skulle bøndene bli lønnsarbeidere på statlige storbruk, eller slutte seg sammen i jordbrukskollektiver som skulle drives industrielt. Kollektivbrukene skulle bygges opp rundt maskin- og traktorstasjoner som ved siden av å låne ut statseide jordbruksmaskiner skulle fungere som sentra for politisk indoktrinering.

For å få kollektiviseringen til å fremstå som nødvendig ble det satt i gang en kampanje der bøndene ble beskyldt for å drive ”kornstreik” og på den måten fremkalle matmangel i byene. Dette ble innledningen til den mest omfattende bruken av makt i russisk og sovjetisk historie frem til da. ”Kulakkene” eller storbøndene skulle ”tilintetgjøres som klasse”, og i praksis var det staten som avgjorde hvem som var storbønder og hvem som ikke var det. Bare i 1933 ble antagelig rundt tretti tusen sovjetborgere, mange av dem ukrainske, stilt for summariske domstoler og henrettet. Titusener av ukrainske bondefamilier ble hentet ut fra husene sine og stuet inn i iskalde godsvogner for å deporteres til de sovjetiske nordområdene eller til Ural, Sibir og Sentralasia. Enda flere ble deportert til ”spesialbosettinger”, dvs. de konsentrasjonsleirene som etter hvert ble kjent som Gulag, og satt til å utføre slavearbeid i kanaler, gruver og fabrikker som skulle bidra til å modernisere Sovjetunionen. Sovjetiske myndigheter forventet i utgangspunktet at omkring fem prosent av fangene i spesialbosetningene ville dø. De virkelige dødsfallene viste seg imidlertid å bli opp mot 10-15 prosent, spesielt blant barna.

Kollektiviseringen av den ukrainske landsbygda ble dirigert fra Moskva, som sendte kvoter for hvor mange disktrikter som skulle kollektiviseres til de enkelte sovjetrepublikkene. I Kharkiv bestemte den ukrainske partiledelsen, som ønsket å imponere sine overordnede, seg for å overgå kvotene og lovet å gjennomføre kollektivisering av hele republikken på bare ett år. Lokale partiaktivister som ikke ville være dårligere lovet på sin side å gjennomføre den på bare 9-12 uker. Bønder ble truet med deportasjon til å fraskrive seg retten til jorden og slutte seg til kollektivbruk, der dette ikke hjalp rykket politiet inn med støtte av arbeidere fra byene som hadde blitt fortalt at bøndene hamstret mat og dermed frembrakte matmangel.

Allerede i midten av mars hadde 71 % av den dyrkbare jorden blitt gjort om til kollektivbruk og bøndene blitt gjor til lønnsarbeidere. Samtidig var det også mange som gjorde motstand mot kollektiviseringen, både fordi det å eie sin egen jord betydde svært mye for de ukrainske bøndene som hadde kjempet mot jordeiere i flere hundre år og som så på kollektiviseringen som et nytt livegenskap, og fordi mange var dypt religiøse og så på det å slutte seg til et kollektivbruk som en pakt med djevelen. De gjorde alt for å beholde sine egne små jordlapper, slaktet dyrene heller enn å miste dem til kollektivet, og satte seg til motverge til tross for at de hadde få våpen og var dårlig organisert. Hele landsbyer flyktet til fots i retning av Polen, der ryktene spredte seg om det som foregikk i Ukraina. Noen bønder tryglet også polakkene om å invadere Ukraina for å stoppe elendigheten samtidig som polske myndigheter sendte agenter over grensen for å oppmuntre til opprør.

Stalin svarte med en midlertidig tilbaketrekning. I en artikkel med den ironiske tittelen ”Ør av suksess” erklærte han at kollektiviseringen hadde blitt gjennomført med for stor entusiasme, og at det hadde vært et feilgrep å tvinge bøndene til å slutte seg til kollektivbrukene. Året etter ble det imidlertid satt i gang en ny kampanje der uavhengige bønder ble skattlagt så hardt at det i praksis ikke fantes andre alternativer enn å slutte seg til kollektivbrukene, som også fikk rett til å ta såkornet og dermed livsgrunnlaget fra de uavhengige bøndene. Samtidig ble deportasjonene gjenopptatt med full styrke.

Alt dette var imidlertid bare begynnelsen på marerittet. I følge de sovjetiske planleggerne skulle kollektivbrukene hvert år levere fra seg en fastsatt kvote med korn. Kvotene for høsten 1931 var fastsatt ut fra rekordhøsten 1930, den siste avlingen som ble høstet av frie bønder. Dessverre var høsten 1931 langt dårligere enn denne. Dette skyldtes både været og at trekkdyrene var blitt slaktet uten at traktorene som skulle erstatte dem var på plass. Dermed ble mange kollektivbruk nødt til å utlevere såkornet for å dekke kvotene. Forsøk fra den ukrainske partiledelsen på å forklare dette for beslutningstagerne i Moskva ble avvist som unnskyldninger. Mankoen skyldtes utelukkende tyveri og bortgjemte avlinger, og om man bare presset bøndene tilstrekkelig ville kornet komme frem.

Resultatet var at store mengder ukrainske bønder stod uten både mat og såkorn i begynnelsen av 1932. Utover våren begynte det å komme utallige rapporter om folk som sultet i hjel. I juni innrømmet selv Stalin i et privat brev at det hersket sult i Ukraina. Samtidig avviste han bønner om nødhjelp. Alt kornet måtte samles inn som planlagt og eksporteres. For å hindre masseflukt ble det også innført et system med innenrikspass, som bare kunne utstedes på hjemstedet og som var nødvendig for å oppholde seg i byene, og som ble nektet bønder. Samtidig ble republikken Ukrainas grenser stengt.

Selv etter at massesulten var et faktum fortsatte konfiskeringene både i 1932 og 1933. I august ble alle avlinger erklært for statens eiendom, slik at det ble betraktet som tyveri bare å plukke opp en bit potetskrell. Flere steder ble det satt opp vakttårn rundt jordene. I desperasjon spiste bøndene hunder og katter, eller de tydde til kannibalisme. De som besøkte den ukrainske landsbygda i 1933 fant tause, folketomme landsbyer, eller hus der beboerne var for avkreftede selv til å begrave sine døde. Høsten 1933 måtte derfor avlingene bringes inn av soldater, partiaktivister, arbeidere og studenter.

Hvor mange som døde av sult i Ukraina i perioden 1932-33 er fortsatt omstridt, men ligger antagelig rundt 3,3 millioner i en befolkning på rundt 30 millioner. I tillegg var ukrainere høyt representert blant sultofre i Russland og Kazakhstan. I tillegg betydde sulten sammen med utrenskningene en varig endring av det ukrainske samfunnet, ettersom bondesamfunnet som hadde vært kjernen i den tradisjonelle kulturen ble revet opp med roten. I tillegg ble de døde til en viss grad erstattet med russere og andre sovjetere, noe som var med på å endre den demografiske balansen varig.

Det ser ikke ut til at Stalin selv noen gang var inne på tanken om at han selv kunne være ansvarlig for sulten i Ukraina og andre steder. I stedet ser han ut til å ha betraktet den som et resultat av svik fra ukrainske partimedlemmer, utenlandsk etterretning eller til og med fra de sultende selv, som ble beskyldt for å drive sabotasje ved å gjemme bort korn eller til og med ved å bevisst sulte seg for å sette Sovjetunionen i et dårlig lys. Timothy Snyder har også antydet muligheten for at Stalin kan ha ansett Ukraina for å være overbefolket, slik at noen hundre tusen døde ikke ville spille noen rolle på lang sikt.

Inge

  • Gjest
Sv: Ukraina og konspirasjonsteorier
« Svar #24 på: 05. desember 2014, 22:10:20 »
Takk for lenker, jeg er ikke på Facebook. Men i hvilken grad påvirker Holodomor ukrainerne idag?

Ellers gjenstår bare å gjøre Holodomor like kjent som Holocaust. (Omtrent det samme antall ofre, men fullstendig glemt i sammenligning.) Dernest å stille begge deler i skyggen av Maos utsulting og drap av mellom 30 millioner og 70 millioner kinesere. 

Inge

  • Gjest
Sv: Ukraina og konspirasjonsteorier
« Svar #25 på: 05. desember 2014, 22:28:46 »
Men i hvilken grad påvirker Holodomor ukrainerne idag?

Fra Wikipedia:
Sitat
In an October 2013 opinion poll (in Ukraine) 38.7% of those polled stated "my families had people affected by the famine", 39.2% stated they did not have such relatives, and 22.1% did not know.[
http://en.wikipedia.org/wiki/Holodomor

Når 38.7% av dagens ukrainere er påvirket av Holodomor gjennom familie, skulle man vente at Holodomor var mer fremme i nyhetsdekningen.