harm

Skrevet av Emne: Handke, Hagtvet og Knausgård  (Lest 2942 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget Kristian

  • Innlegg: 13
Handke, Hagtvet og Knausgård
« på: 13. oktober 2014, 23:12:41 »
Det foregår for tiden en debatt i Dagbladet mellom professor Bernt Hagtvet og forlegger (og forfatter) Karl Ove Knausgård. Debatten omhandler Ibsenprisvinner Peter Handke og hans tilbøyeligheter til de mindre heldige sidene ved omstendighetene på Balkan på 90-tallet.
Det startet med et innlegg fra Hagtvet, «Ekstremistenes nyttige idiot», hvor diverse omkring uheldige utspill fra Handkes hånd ble gått kritisk gjennom. Knausgård fulgte dette opp med et lengre (faktisk ganske langt) svar under tittelen «Idioten». Dette svaret går ganske krast i rette med Hagtvet, men utover det (vi tar ikke først og fremst utgangspunkt i de litteratursosiologiske eller ytringsfrihetsmessige implikasjonene som pekes på her, ei heller det som angår alle sitatene som etterspørres, eller at man, i følge Knausgård, «bemøte[r] det totalitære [v]ed å insistere på det individuelle, det singulære, det enestående. Da løses det totalitære opp i pluralisme.» - selv om det siste absolutt kunne vært verdt noen kritiske refleksjoner) så henger jeg meg opp i et par ting som jeg synes å kjenne igjen fra klassisk konspiratorisk hold. Det gjelder den delen av Knausgårds forsvar som handler om sannhet og det å stille spørsmål.

Knausgård skriver følgende:
«Det handler om førstehåndserfaring av verden. Ingen sekundærerfaring. Det han ser, det han hører, det han føler, det han opplever, det han tenker der han er.»

Videre:
«Handke oppfattet medias dekning av krigen i det tidligere Jugoslavia som ensidig, det var ett vi som uttrykte én mening, én holdning og ett syn, om en situasjon han mistenkte var langt mer kompleks. Ikke minst siden han gjennom sin mors familie var knyttet til regionen, og derfor ikke var nøytral.
Hva gjorde Handke? Med sine sympatier dro han til Serbia for å se selv, med egne øyne. Det han så, skrev han om i boken «En vinterreise. Rettferdighet for Serbia». Der beskriver han vanlige folks liv, vanlige hendelser, det som skjer utenfor avisoverskriftene.
Det han sier da, er: dette er også virkeligheten i Serbia. Dette finnes også i Serbia. Dette er også sannheten om Serbia.»

Og:
«Det samme kravet til førstehåndserfaring, det samme ønsket om å forstå ut ifra den personlig tilnærmingen til noe, og ikke stole på hverken opinionen eller media, altså det som heter å danne seg et eget bilde av en sak, gjorde at Handke oppsøkte Karadzic og Milosevic.»

Oppsummert fra litt over:
«Men du har ikke vært der, du har ikke sett det, du stoler på et vi, som Peter Handke altså er grunnleggende skeptisk til.»

Det er dette prisverdige ved det å søke sannheten på egenhånd, det ikke å ta for gitt det som alle sier, som fremheves, men som samtidig er fornekterens ryggmargsrefleks. Å påstå mangel på balanse, å drive egne – dårlig utførte – undersøkelser. Er dette et godt forsvar eller fremstiller det Handke som en fornekter? Har noen andre snublet innom denne debatten og tenkt i disse baner?

(Hagtvet svarer på Knausgårds svar med en rekke referanser til dette og hint («Massemordernes håndlanger»), men nettopp det å underkjenne akseptert sannhet og stille spørsmål ved alt man ikke selv har sett tas ikke opp)

«Ekstremistenes nyttige idiot» (Hagtvet 1) http://www.dagbladet.no/2014/10/07/kultur/meninger/debatt/handke/ibsenpris/35631090/
«Idioten» (Knausgård 1)
http://www.dagbladet.no/2014/10/10/kultur/meninger/kronikk/peter_handke/karl_ove_knausgard/35679325/
«Massemordernes håndlanger» (Hagtvet 2)
http://www.dagbladet.no/2014/10/10/kultur/meninger/kronikk/peter_handke/karl_ove_knausgard/35679325/
Om fornekting:
http://rationalwiki.org/wiki/Denialism

Utlogget B. Tuftin

  • Innlegg: 1.043
  • Pan Narrans
    • Bjørnar's NoWhere Land
Sv: Handke, Hagtvet og Knausgård
« Svar #1 på: 14. oktober 2014, 12:56:42 »
Jeg har litt vanskelig for å finne akkurat hva du ønsker å diskutere, men for å ta mitt inntrykk. Knausgård og andre norske forfattere oppfører seg litt som mange konspirasjonsteoretikere. De roper opp om forsvar for ytringsfriheten i en diskusjon som handler om kritikk av ytringer, ikke om forsøk på forbud mot å ytre dem.

Selvsagt kan kritikk av litteratur og særlig kritikk bygget på de politiske konsekvensene av litteraturen fungere som en form for ytringsbegrensning om den er unison og sterk nok, men å gå derfra til "all litteratur må bedømmes fritt for politisk kontekst" i yttringsfrihetenes navn blir for meg en noe naiv idealisme.

Utlogget Kristian

  • Innlegg: 13
Sv: Handke, Hagtvet og Knausgård
« Svar #2 på: 14. oktober 2014, 16:35:33 »
Det jeg tenkte var å spørre om hvorvidt det er en god forsvarsstrategi å hevde at han bare stiller spørsmål og ikke stoler på den "etablerte sannheten", og om det er meg som er paranoid og har de skeptiske piggene ute når jeg hører om folk med (rett nok påståtte) sympatier som bare stiller spørsmål. Jeg forbinder ofte en slik måte å tenke på med de jeg har blitt utsatt for av ymse slag som av forskjellige, ofte konspiratoriske grunner, ønsker en revisjon av historiske hendelser.
Det ble kanskje ikke noe klarere det jeg ønsker å diskutere, kanskje det ikke er noe konkret i det hele tatt, bare et ønske om tilbakemelding på om noen andre skeptisk innstilte kunne ha kjent litt på det samme. Vi trenger kanskje ikke å stille Handke i bås sammen med David Irving, men kanskje han burde stå i det samme fjøset? (vi lar metaforene ta oss med her når vi snakker om litterære størrelser)