
Dette broderiet av Britta Marakatt-Labba er fra striden om utbyggingen av Alta-Kautokeinoelva rundt 1980.
I januar 1981 var det i underkant tusen demonstranter øverst oppe i Tverrelvdalen, i Stilla ved Null-punktet. Demonstrantene lå i lavvoer, i snøhuler og telt og ventet på den endelige konfrontasjonen med mer enn 800 politifolkene, som var forlagt i passasjerskipet Janina nede i Alta. For de som var engasjert i saken, og det var jeg, var stemningen elektrisk hele høsten 1980, til den toppet seg denne kalde dagen 14. januar.
I dagene før, skar glimt fra politiets snøskutere gjennom mørket der de krysset rundt i terrenget mens demonstranter tok seg over fjellet på ski fra Detsika. Om morgenen den 14. januar fikk den lysnende himmelen et tett, svart belte nederst mot horisonten. Politifolk klar til aksjon? Nei, når det lysnet litt mer, fikk en se at det var hundrevis av journalister som dannet denne randen.
Skiferbruddet noen hundre meter nedenfor var opplyst av lyskastere. Da kom de, i silhuett mot de hvite brøytekantene på veien opp til Nullpunktet. Fremfor snømuren var det flere lavvoer og foran de dannet det seg en mørk, tett mur av politifolk med refleks som skinte som kråkeøyne i morgenmørket.
Mitt minne omkring dette broderiet av Britta Marakatt-Labba er at det var enda mørkere, ikke så hvitt, men minnet mitt kan spille meg et puss. Uansett, å se bilder av dette broderiet gir meg ennå i dag frysninger nedover ryggen, ikke bare for opplevelsen, men også fordi denne hendelsen var med på å skape viktig norgeshistorie.