harm

Skrevet av Emne: Hva skjer egentlig i Skandinavia?  (Lest 1774 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Dupree

  • Gjest
Hva skjer egentlig i Skandinavia?
« på: 29. desember 2014, 23:48:45 »
For kort tid tilbake måtte jeg bare innse at jeg ikke lenger vet om vårt naboland i øst lenger er et demokrati. I dag leste jeg i nettavisene at Justisdepartementet nå vil gi politiet adgang til å jamme og avlytte mobiltrafikken i et område uten at en domstol har godkjent dette. Politiet behøver heller ikke å ha konkret mistanke for å gjøre dette, men kan iverksette blokkering og avlytting etter eget forgodtbefinnende.

Vide fullmakter
I høringsbrevet foreslås det to alternative lovendringer. Det ene et at politiet kan lage mobilregulerte soner i alle tilfeller der de vil forebygge eller etterforske lovbrudd på med strafferamme fra tre år og oppover. Departementet foreslår også at politiet kan ta i bruk virkemidlene i følgende scenarioer:

• forebygge og stanse alvorlige ordensforstyrrelser
• pågripelser og ransakinger
• når det er nødvendig for å beskytte liv og helse
• ansamlinger av mennesker som kan ende med vold
• grove trusler
• bruk av droner
• ulovlig omgang med våpen med strafferamme under tre år
• for å iverksette andre politioperative tiltak

Hva det siste punktet innebærer vet jeg ikke, men jeg har en anelse om at det kan vise seg å være nokså fleksibelt ...

- Betenkelig
Advokater, aktivister og ikt-eksperter reagerer kraftig på departementets forlag.

- Det er store kunnskapshull. Det er nesten ikke noe empirisk grunnlag for høringsinstansene for å si noen om hvordan de fullmaktene de har i dag, som kom i fjor, fungerer. Og derfor vet vi ikke om det er behov for å utvide dem, sier advokat Jon Wessel-Aas til Dagbladet.

Wessel Aas har ytringsfrihet, personvern og menneskerettigheter som spesialområde.

- Det er betenkelig å åpne for dette utenfor det straffeprosessuelle sporet, i ren forebyggende virksomhet. Det vil si uten krav om konkret mistanke og uten domstolers godkjenning på forhånd, sier Wessel-Aas.

Er det slik vi vil ha det her i Norge? Er virkelig forholdene her så ille at dette er nødvendig? Selv støtter jeg bevæpningen av Politiet, jeg synes det er på høy tid at tjenestemennene får bære våpen til å forsvare både seg selv og uskyldige personer. Men dette er noe annet, det er noe som kan komme til å (og helt sikkert vil) ramme helt uskyldige og lovlydige personer som bare er ute etter å vise sin støtte til, eller misnøye med, aktuelle saker ved å stille opp i lovlige demonstrasjoner.

Sitat
- Bremsene er av
- Det er en trend at man i stadig økende grad kriminaliserer og etterforsker forberedelseshandlinger. Nå er bremsene av, sier Heidi Mork Lomell, leder ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitet i Oslo.
 
- Generelt velger folk trygghet framfor frihet. Det er fordi de tenker at det er andres frihet de ofrer, for å sikre sin egen trygghet. De tror at de selv vil gå fri fra overvåkingen, mens bare andre rammes, sier Lomell til Dagbladet.

- Men det stemmer ikke alltid. I situasjoner som demonstrasjoner er det ikke alltid så lett for politiet å på forhånd skille mellom hva som er eller kan utvikle seg til å bli lovlig og ulovlig og hvem som da bør rammes av overvåking og etterforskning.

At jamming av mobilnettet kan sette liv og eiendom i fare ved å blokkere for nødanrop er jo også et faktum, men jeg håper de foreslåtte lovendringene vil kunne unngås uten å bruke dette som argument. Det får ikke være fritt fram for omfattende inngripen i vanlige folks privatliv selv om man i framtida skulle utvikle og sette i drift et annet nødnett uavhengig av det vanlige mobilnettet. Det bør være prinsippet som teller her.

Utlogget Anomaly

  • Innlegg: 295
Sv: Hva skjer egentlig i Skandinavia?
« Svar #1 på: 04. januar 2015, 13:34:45 »
Skandinavia?

Denne loven er en tilnærming til EU`s lover. Den er forankret i dette:

Bestemmelsene i § 102 hviler etter forarbeidene til grunnlovsforslaget på en forutsetning om at det blir vedtatt en begrensningshjemmel tilsvarende EMK artikkel 8 nr. 2. Denne ble imidlertid ikke vedtatt våren 2014, men forslaget om en begrensningshjemmel ligger nå til behandling i Stortinget. Etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) § 8 har en hver rett til respekt for sitt privatliv og sin korrespondanse. Det følger av menneskerettsloven §§ 2 og 3 at konvensjonen gjelder som norsk rett og ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen norsk lovgivning. Artikkel 8 lyder i norsk oversettelse:

«Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

    1.      Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
    2.      Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.»


Variasjon mellom de forskjellige stater beskrives veldig kort slik:

Sitat fra:
Skjønnsmarginen eller «the margin of appreciation» er et vesentlig trekk ved EMDs tolkning av konvensjonen. Statenes skjønnsmargin gjør at den enkelte stat i noen grad selv vil kunne vurdere hva som er en nødvendig metode i det aktuelle land. Likevel må det trekkes en grense.


Når det kommer til hvor Norge skal legge listen, så er det nødt å være noe jeg ikke helt har fått med meg. For dette høringsnotatet har vært utformet gjennom en politisk enighet mellom høyre og venstresiden i Norsk politikk. Juridiske tungvektere må også ha vært aktører i prosessen.

Så forklar meg gjerne hva jeg ikke forstår her:

Etter begge alternativene foreslås det å åpne for at politiet kan benytte tiltakene i arbeidet med å iverksette andre politioperative tiltak. Dette vil kunne omfatte de tiltak som måtte bli iverksatt etter politiloven § 7, som for å uskadeliggjøre eller å ta farlige gjenstander i forvaring. Men også bruk av de foreslåtte tiltakene i forbindelse med gjennomføring av tiltak politiet har etter straffeprosessloven, så som pågripelse og ransaking, vil kunne bli omfattet av forslaget. Her tenker man særlig på situasjoner hvor en gjerningsmann skal pågripes, og det foreligger en reell mulighet for at han kan ha iverksatt tiltak for å hindre en pågripelse ved å utstyre seg selv eller gjenstander med fjernstyrte eksplosiver, eller at det er oppsatt overvåkningsutstyr som kan detektere polititjenestemenn som må ta seg inn på området vedkommende befinner seg.  Det vil i enkelte situasjoner også kunne være aktuelt der man må anta at det er flere gjerningsmenn som vil opererer sammen, og at det er helt nødvendig å hindre kommunikasjonen mellom disse for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak. Det samme kan være der man skal foreta ransaking, og man er redd for at det på stedet er rigget opp eksplosiver eller andre tiltak som truer liv og helse til innsatspersonellet eller andre som befinner seg i nærheten.

Når de skriver gjerningsmann/menn, og ikke mistenkte. Er det slik å forstå at politiet bare skal kunne benytte seg av omtalte tiltak dersom personen/personer er domfelt og erklært skyldig, eller er forskjellen mellom mistenkt og skyldig ikke lenger så viktig?



Men dette er noe annet, det er noe som kan komme til å (og helt sikkert vil) ramme helt uskyldige og lovlydige personer som bare er ute etter å vise sin støtte til, eller misnøye med, aktuelle saker ved å stille opp i lovlige demonstrasjoner.

Det er her det geniale ved forebygging kommer til sin rett. Hvis tiltak kan iverksettes basert på tro/mistanke/antagelse/påstand om at den lovlige demonstrasjonen vil ende opp i kaos og barbari som truer orden og systemet, så kan demonstrasjonen kveles etter ønske og behov.

Ordnung muß sein!
« Siste redigering: 04. januar 2015, 13:39:04 av Anomaly »
Generelle forbehold
WIKIPEDIA GIR INGEN GARANTI FOR PÅLITELIGHETEN AV INNHOLDET

        http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold

Utlogget Pernille Nylehn

  • Global Moderator
  • Innlegg: 1.990
    • Bloggen min
Sv: Hva skjer egentlig i Skandinavia?
« Svar #2 på: 05. januar 2015, 16:15:03 »
De gamle agentene i STASI ville ha elsket 2000-tallet. Både på grunn av de uendelige mulighetene til å overvåke befolkningen, og enda mer, befolkningens totale likegyldighet til overvåkningen.
Medlemmer av foreningen Skepsis har en mindre aura, dvs. et mer innskrenket bevissthetsfelt, enn den øvrige befolkningen.

Else Egeland, healer og Cand.San.

Utlogget frenchisbacan

  • Innlegg: 642
Sv: Hva skjer egentlig i Skandinavia?
« Svar #3 på: 12. februar 2015, 01:58:25 »
Dette er dei europeiske etterdønningane av 11. september, seinare forsterka i enkelte land med eigne terroraksjonar. Her i Noreg hadde me vårt 22. juli med falske lovnadar om meir demokrati og meir openheit. Alle som har fulgt med på innstrammingane heilt sidan 2001 visst betre, og fleire lovforslag etter 22. juli har bevist at skepsis til dei falske talane ikkje ville halde stikk.