harm

Skrevet av Emne: Hvorfor komplisere så meget?  (Lest 7461 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget Asbjørn Dyrendal

  • Administrator
  • Innlegg: 1.294
    • Skepsisbloggen
Hvorfor komplisere så meget?
« på: 18. februar 2015, 17:57:08 »
I en annen tråd, stilte Jon et spørsmål som potensielt er interessant:

Jeg forstår at humanistiske forskningsfelt drives framover gjennom en evig rekke av korreksjoner som kompliserer det så langt aksepterte bildet. Men for oss som ikke lever av denne fraktale kompleksiteten: Hvorfor skal vi komplisere og nyansere, eller sagt på en annen måte - hva er kriteriet for når man har komplisert nok? Den som ikke kan svare på dette vil at ting skal kompliseres for sin egen del, og det blir for fransk for meg.

På siden av spørsmålet, så er jeg ikke helt sikker på hva "humaniora" (eller "humanistisk forskningsfelt") er, men jeg kjenner meg sjelden igjen når kolleger bruker ordet.
 
Jeg har ikke umiddelbart lyst til å svare selv, fordi jeg gjerne vil se hva andre kan komme opp med. Så folkens: hvorfor skal skeptikere, utenfor eget fagfelt og på et diskusjonsforum på fritiden, komplisere og nyansere, og når er det nok? Hva tenker dere?

Utlogget kingvald

  • Innlegg: 1.917
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #1 på: 18. februar 2015, 18:20:56 »
Så folkens: hvorfor skal skeptikere, utenfor eget fagfelt og på et diskusjonsforum på fritiden, komplisere og nyansere, og når er det nok? Hva tenker dere?
Når det er noen som tror verden er så utrolig enkel at "bare man vedtar at gud(er) er forbudt, så blir verden et paradis" er et eksempel på når man, innenfor eller utenfor eget fagfelt, skal vise at verden ikke er så ukomplisert. At det finnes nyanser!

Generelt når noen er alt for lite skeptisk til sine egne dogmer!

Når noen overforenkler!

Og når er det nok? Når man blir mer opphengt i kompleksitetens enkeltdetaljer enn i den reelle overordnede problemstillingen.

Kjell Ingvaldsen

Utlogget Asbjørn Dyrendal

  • Administrator
  • Innlegg: 1.294
    • Skepsisbloggen
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #2 på: 18. februar 2015, 19:33:33 »
Veldig fint om man tenker noenlunde prinsipielt og overordnet. Ikke minst fordi det betyr at vi kan unngå å låse diskusjonen fast til gammel polemikk.

Utlogget kingvald

  • Innlegg: 1.917
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #3 på: 18. februar 2015, 21:29:28 »
Første avsnitt var et eksempel. Resten er vel ganske generelt?

Kjell Ingvaldsen

Utlogget IvarTJ

  • Innlegg: 35
    • A-spies HQ Norway
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #4 på: 13. mars 2015, 14:50:31 »
Nyanserte syn er det ideelle, men av og til hjelper en mer pedagogisk, forenklet tilnærming. Det blir snakk om skjønn.

Utlogget Hardy

  • Innlegg: 307
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #5 på: 24. januar 2016, 13:27:11 »
Jeg løfter denne. Temaet er for spennende til å forsvinne ut, selv om jeg beklageligvis ikke har noe å bidra med akkurat nå.
Livet er den største av alle overraskelser.

Utlogget Marquis

  • Innlegg: 1.249
  • Deus Ex Nihilo
    • The Maxistic Paradigm
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #6 på: 27. januar 2016, 12:11:08 »
Helt generelt, basert i hva slags "følelse" jeg får for en pågående diskusjon... har jeg inntrykk av at de som forenkler ting prøver å forstå (evt. forklare) mens de som kompliserer ting prøver å kontrollere (evt. dominere) en diskusjon, et fagfelt, etc. Jeg mener ikke å si at dette er en allmenngyldig predikasjon men at dette er et inntrykk jeg ofte sitter igjen med.

Utlogget kingvald

  • Innlegg: 1.917
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #7 på: 27. januar 2016, 17:53:48 »
'Føler' at det nok er mye riktig her:
har jeg inntrykk av at de som forenkler ting prøver å forstå (evt. forklare) mens de som kompliserer ting prøver å kontrollere (evt. dominere) en diskusjon, et fagfelt, etc.

Men det er ikke allmenngyldig. Det kan også være stikk motsatt. At det forenkles for å dominere, og kompliseres for å få fram, og å forstå, en kompleks virkelighet.

Kjell Ingvaldsen

Utlogget Gnisten

  • Administrator
  • Innlegg: 3.670
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #8 på: 28. januar 2016, 07:02:37 »
Red.: Dette innlegget ble for komplisert, og bidro til komplikasjon.

Så jeg slettet innholdet og skrev en ny, forenklet versjon.

Hva gjør man ikke for å dominere, Kjell Ingvaldsen?
« Siste redigering: 28. januar 2016, 07:13:55 av Gnisten »

Utlogget Gnisten

  • Administrator
  • Innlegg: 3.670
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #9 på: 28. januar 2016, 07:09:43 »
.
« Siste redigering: 28. januar 2016, 07:18:04 av Gnisten »

Utlogget Gnisten

  • Administrator
  • Innlegg: 3.670
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #10 på: 28. januar 2016, 07:18:20 »
At det forenkles for å dominere, og kompliseres for å få fram, og å forstå, en kompleks virkelighet.

Muligens en avsporing, men nå måtte jeg tenke på hovedpoenget i en del av Sigmund Kvaløys forelesninger:

I Setrengs filosofi er de to motsatte begrepene kompleksitet og komplikasjon viktige. Livsstrømmens historie gjentar seg aldri; den er alltid kompleks – ulik maskinen som er komplisert, problematisk, men aldri noe annet enn den var før. Naturen er kompleks; den er kvalitativt mangfoldig og er en strøm av hendelser som aldri gjentar seg. Den er altså prinsipielt forskjellig fra enhver maskinstruktur, fordi det grunnleggende kjennetegnet ved maskinen er at vi kan starte og styre den; den er nettopp det i verden som vi kan kontrollere. Naturen kan vi prøve å mestre så godt det er mulig, men vi gjør det bedre jo mer vi tar hensyn til dens mangfoldige foranderlighet.
[…]
Verker
Frem til 1981 er forfatternavnet Sigmund Kvaløy. Etter 1981 er navnet Sætereng til 1983 og Setreng fra 1983. Forfatternavnene kan variere noe i verklistene
[…]
Økofilosofisk fragment. Kompleksitet og komplikasjon, 1972

(Min utheving.) Mitt subjektive inntrykk er at i og med 'post-modernismen' etc. etc. så ble artiklene, hovedoppgavene (senere masteroppgavene) og doktoravhandlingene i visse humanistiske fag etter hvert uleselige bidrag til komplikasjon(er) og ikke til belysning av kompleksitet. Jeg liker å gå på disputaser, absurd men artig var det når jeg tidvis ikke forsto hverken hva doktoranden eller opponentene snakket om, mens det samtidig var akk så åpenbart at disse aktørene ikke forsto hverandre, heller.

Utlogget Gnisten

  • Administrator
  • Innlegg: 3.670
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #11 på: 28. januar 2016, 07:20:22 »
.

Der måtte jeg sette punktum. Enklere kan det vel ikke bli?

Utlogget Gnisten

  • Administrator
  • Innlegg: 3.670
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #12 på: 28. januar 2016, 14:05:08 »

Utlogget Asbjørn Dyrendal

  • Administrator
  • Innlegg: 1.294
    • Skepsisbloggen
Sv: Hvorfor komplisere så meget?
« Svar #13 på: 07. februar 2016, 13:21:40 »

Bare sånn for å følge opp bittelitt, og generalisere fra kingvalds første svar:

- tvinge sinnet åpent, ved å holde beredskap for at det er mer av betydning å vite
- prøve ut andre faktorer, unngå "myside"-låsninger i diskusjon

Jons opprinnelige innlegg inneholdt også det veldig gode spørsmålet om "når er det nok". Det er det vel ingen som har forsøkt å svare på? Jeg hadde ventet at feks Jon ville si noe om presis prediksjon, hvilket er et av problemene i den diskusjonen vi opprinnelig førte. Ellers er spørsmålet om ikke "det kommer an på" en del både om situasjon og problemstilling peker i retning noe halvveis vettugt.