Skrevet av Emne: En ny kalender  (Lest 5421 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
En ny kalender
« på: 19. april 2016, 09:20:36 »
En ny kalender – del 1

Den norske og vestlige kalenderen har en anomali som ingen synes å sette spørsmålstegn ved. Kalenderen har tolv måneder, syv av disse har 31 dager, fire av disse har 30 dager og en har 28 dager i tre av fire år. Og det er februar med 28 dager som er anomalien.  Og slik har det visstnok vært siden Julius Cæsar innførte den Julianske kalenderen.

Siden det jordiske året er på litt over 365 dager er det vanskelig å få en kalender hvor alle månedene er like lange. Siden 365 = 5 * 73 kunne man oppnå dette ved å dele året inn i 5 måneder, hver med 73 dager. Men selv om en slik kalender vil kunne sies å bygge på en enkel matematikk, så har den ikke noen iøynefallende andre fordeler. Og 73-dagersperioden vil ikke lenger kunne kalles måned for den har ingen ting med månen å gjøre. Men siden 365 = 12 * 30 + 5 = 7 * 30 + 5 * 31, så ville vi ha fått en mer logisk tiltalende kalender hvis den hadde syv måneder med 30 dager og 5 måneder med 31 dager. En fordeling kunne da være at april, juni, august, oktober og desember fikk 31 dager og de øvrige 30 dager. De tre første månedene vil da være på 30 dager. Og det vil kanskje noen synes var gunstig, de ville kanskje føle at vinteren blir litt kortere på den måten. Men hvert fjerde år må det føyes til en ekstra dag og vi kan da la februar få 31 dager hvert skuddår.

Selv om mange vil være enige i at en slik kalender har enkelte positive sider, så vil det trolig være nokså fånyttes å få de bestemmende myndigheter til å gå inn for en slik løsning. I alle fall i dag. Men kanskje en gang i fremtiden når menneskeheten blir mer fintfølende for uregelmessigheter i rammebetingelsene de lever under, så vil kanskje noen begynne å leke med tanken om å få februar til å bli en mer normal måned. Ett problem som vil oppstå med en 7 * 30 og 5 * 31-kalender er at de som er født den 31. i månedene januar, mars, mai og juli ikke vil ha en dato å feire bursdagen sin på (slik som de som er født den 29. februar har det nå til dels). Men dette problemet vil vi bare stå overfor de første hundre årene etter endringen.

En annen løsning som litt færre blir berørt av vil være å la januar, februar, mars og april få 30 dager (og la februar få 31 dager i skuddår) og de øvrige månedene vil være slik som nå. Da vil det være fire vintermåneder med 30 dager og vinteren vil kanskje føles ennå kortere.
   
Noen vil kanskje synes dette forslaget er tåpelig, og at de ikke ser moen grunn til å endre på noe som har fungert tilfredsstillende i 2000 år og som de ikke ser noen ulemper ved. Men det disse ikke tenker på er at det for arbeidsgivere er det ikke helt likegyldig om en måned har 28 eller 31 dager. Når en arbeidsgiver betaler lønn for mars for eksempel (på et år hvor  påsken kommer i april) så får han tilbake 21 (hvis den første mars faller på en fredag eller lørdag), 22 (hvis den første mars faller på en søndag) og ellers 23 arbeidsdager, men i februar betaler han den samme lønn for sine ansatte, men får bare 20 arbeidsdager tilbake. Det ser ut til at arbeidsgiverne kan leve med dette nå, men vil det også være slik i all fremtid?


Kjell Arne Larsen

  • Gjest
Sv: En ny kalender
« Svar #1 på: 20. april 2016, 22:16:12 »
Et godt innlegg i serien "Geniale løsninger på ikke-eksisterende problemer"!  ;D

Utlogget Gnisten

  • Administrator
  • Innlegg: 3.672
Sv: En ny kalender
« Svar #2 på: 21. april 2016, 01:26:37 »
Ikke enig med gjestebruker Kjell Arne Larsen! (Hvorfor registrerer du deg ikke? Du har mange kommentarer etter hvert!)

Jeg har aldri forstått hvorfor arbeidsgivere skal betale sine ansatte like mye for februar som for f.eks. desember.

John E. sine forslag er absolutt relevante og bør diskuteres videre.

Utlogget Dupree

  • Innlegg: 81
Sv: En ny kalender
« Svar #3 på: 21. april 2016, 03:04:22 »
Nå trenger vel ikke arbeiderne å miste enda flere rettigheter enn vi allerede har gjort i løpet av de siste tiårene ...

Men denne skjevheten i forhold til kalenderen oppstår jo bare når arbeidstakeren har fast månedslønn. Er man lønnet på timebasis får man nesten aldri den samme summen hver måned.

Jeg mistenker at arbeidsgiverne kompenserer for dette på samme måte som det blir kompensert for den såkalte "halve" skatten i desember. Det er selvsagt ikke mindre skatt noen måned, vi betaler litt mer de andre månedene.

Ellers ser jo opplegget greit nok ut, men kanskje ikke noen stor forbedring i forhold til den eksisterende ordningen?
Hva er vitsen med å ha et fjell bare for å ha et fjell?

Jason Bostic, visepresident i WV Coal Association

Utlogget kingvald

  • Innlegg: 1.917
Sv: En ny kalender
« Svar #4 på: 21. april 2016, 05:47:38 »
Til en viss grad enig med Kjell Arne Larsen. Og når det gjelder økonomien i det, så kom vel Dupree med forklaringen. Og ellers bra belysning av forholdet.

Men på den annen side, så belyser jo John Es opprinnelige post det ulogiske i en kalender som utviklet seg, og ikke ble målrettet konstruert. Som at en måned fikk navn etter en diktator, og selvsagt måtte være en av de med 31 dager. Når neste måned så "selvsagt" ble omdøpt etter hans etterfølger, så måtte jo hans måned også ha 31 dager. Heldigvis skal dennes stesønn og arving så ha uttalt "Hva gjør dere når dere kommer til den trettende Cæsar?" og latt september beholde navnet.

Noe lignende har vi i nummereringen av årene. Tellet fra en religiøs leders fødsel. Som ikke stemmer med noen av kildenes tidsangivelser. Tidsangivelser som dessuten ikke stemmer overens.

Det er mye merkeligheter i kalendere. Men den vi bruker funker!

Kjell Ingvaldsen

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: En ny kalender
« Svar #5 på: 21. april 2016, 08:56:03 »
En ny kalender – del 2

La oss se på en annen side ved den norske kalenderen. I tillegg til søndager er det ti dager i løpet av et år som er såkalte fridager, hvor bare et mindretall av befolkningen arbeider. De aktuelle dagene er første nyttårsdag, tre dager i påsken, Kristi himmelfartsdag, annen pinsedag, første mai, 17. mai og første og andre juledag. Noen av disse kan falle på en søndag, og utgjør da ikke en ekstra fridag det året. Syv av disse dagene har egne navn og er såkalte helligdager, og de kalles slik fordi noe som står beskrevet i Bibelen hendte disse dagene. Men å kalle disse helligdager er vel egentlig en anakronisme, fordi for flertallet av Norges befolkning har det ikke lenger noen mening at enkelte dager er hellige. Men det samme flertallet vil nok helst beholde disse helligdagene fordi de slipper å arbeide på disse dagene.
 
Men hvis det eneste formålet med disse helligdagene er å slippe å arbeide disse dagene, så kan man jo tenke seg å fordele disse fridagene utover året litt annerledes enn hvordan det er i dag. De fleste vil kunne få mer ut av disse fridagene med en annen fordeling, og det vil også kunne være en fordel for arbeidslivet. Man kunne for eksempel tenke seg å la de tre fridagene i påsken hvert år flyttes til mandag, tirsdag og onsdag etter tredje søndagen i mars (det tas da ikke lenger hensyn til månefasene). Og Kristi himmelfartsdag og andre pinsedag kunne legges til de to dagene som følger etter tredje søndagen i september. Dermed unngår vi at disse dagene faller sammen med første eller 17 mai, noe som jo forekommer en gang i blant. Og til slutt kunne første og annen juledag bli flyttet til de to siste dagene i desember og julekvelden til den 29. desember. Julekvelden vil ikke lenger markere Jesu fødsel, men vil være en kveld vi gir hverandre gaver i glede over at solen har snudd. Vi ser da at vi får en litt bedre fordeling av fridagene i løpet av et år, og ikke slik som nå, hvor de fleste fridagene forekommer i første halvår.

Den foreslåtte flyttingen av helligdager vil selvfølgelig møte sterk motstand fra kirken. Men vi skal vel ikke i all fremtid holde fast på ordninger som alle ser kan forbedres, bare fordi kirken ønsker det, nå som troen på Gud er for nedadgående.

Hvis den ene av de foreslåtte forandringer i vår kalender blir vurdert gjennomført en gang i fremtiden, så bør man vel også vurdere å gjennomføre den andre forandringen. 

Utlogget kingvald

  • Innlegg: 1.917
Sv: En ny kalender
« Svar #6 på: 21. april 2016, 20:56:23 »
Jeg har større tru på at hellig- og høytidsdager blir flyttet/endret, enn at hele kalenderen byttes ut. Og John E er absolutt inne på noe når det gjelder overvekt av slike på våren. Mai blir jo til tider en  "kortere" måned arbeidsmessig enn februar.

Kjell Ingvaldsen

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: En ny kalender
« Svar #7 på: 23. april 2016, 07:41:22 »
En ny kalender – del 3

Hvis de foreslåtte endringene i den norske kalenderen blir gjennomført en gang i fremtiden, så vil trolig et flertall av befolkningen etter litt tilvenning si seg fornøyd med den reviderte kalenderen. Det vil finnes en liten rest av kristne som vil være lei seg for at helligdagene forsvant, men disse vil finne kompensasjon for dette frafallet på forskjellige måter. Man kan godt markere Kristi fødsel, død og oppstandelse på andre måte enn ved helligdager.

Men den nye kalenderen vil ha en merkedag, som vil virke tilfeldig. Man må spørre seg om hvorfor kalenderåret skal skille seg fra solåret. Blant mange opplyste mennesker vil det være naturlig å oppfatte det slik at et nytt år starter den dagen solen snur og begynner en ny syklus. Den 22. desember begynner solen å bevege seg nordover igjen etter å ha beveget seg sydover et halvt år. Det er denne dagen som er den naturlige starten på et nytt år.

Jeg foreslår ikke å flytte den første januar til den 22. desember. Hadde man funnet på det for 2000 år siden, ville dette ha vært genialt. Men i vår tid vil dette være for drastisk. Det jeg foreslår er at første januar ikke lenger skal være en fridag, men en helt vanlig yrkes dag. Isteden lar vi den 22. desember være fridag som får navnet første solårsdag. I tillegg lar vi de to etterfølgende dagene være fridager som en erstatning for de nåværende to fridagene i julen. Dermed vil den siste av disse fridagene falle på julekvelden i vår nåværende kalender, noe som den lille rest av kristne i Norge sikkert vil sette pris på. Den 21. desember kan være den dagen vi gir hverandre gaver som en erstatning for julekvelden. Og for å markerte at solen er i ferd med å snu. Ved denne endring legger vi bak oss noe av vår primitive fortid og viser at vi lever i en vitenskapelig tidsalder.

Utlogget Gwes

  • Innlegg: 2
Sv: En ny kalender
« Svar #8 på: 24. april 2016, 18:20:32 »
Det kan være at kruttet er oppfunnet før: Sett denne?

https://da.wikipedia.org/wiki/Verdenskalender

Utlogget Dupree

  • Innlegg: 81
Sv: En ny kalender
« Svar #9 på: 24. april 2016, 23:16:38 »
Det kan være at kruttet er oppfunnet før: Sett denne?

https://da.wikipedia.org/wiki/Verdenskalender

Den likte jeg! 17. mai er alltid på en fredag, det samme er tilfelle med bursdagen min.  ;) Jeg stemmer for denne, i kombinasjon med John E's forslag til endring av høytidsdager (der vi liksom skal feire noe som nesten ingen tror på lenger).

Er det ikke ofte sånn at nye, gode idèer kommer fra flere kanter samtidig? Bare tenk på Darwin og Wallace ...
Hva er vitsen med å ha et fjell bare for å ha et fjell?

Jason Bostic, visepresident i WV Coal Association

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: En ny kalender
« Svar #10 på: 27. april 2016, 17:22:12 »
Verdenskalenderen var ukjent for meg, men jeg hadde jo ikke forestilt meg at jeg var den eneste i verden som kunne tenke seg en ny kalender (slik som Gwes antyder). Sånn umiddelbart kan det se ut som om denne verdenskalenderen er den perfekte kalender. Den er enkel å forholde seg til, i og med at den er ens fra år til år. Står ikke årstallet på en kalender og man ikke bruker den for notater, så kan kalenderen brukes om igjen år etter år. Så man slipper å gå til innkjøp av ny kalender hvert år. Og verdensdagen er genial: den kan være en dag hvor alle mennesker i hele verden har fridag. Hvert menneske vil da denne dagen ha noe til felles med ethvert annet menneske i hele verden.

Men kalenderen har også sine negative sider. At første nyttårsdag hvert år er en søndag, som er den kristne hviledagen, vil på en måte begunstige den kristne verden, og vil nok ikke uten videre godtas av andre religioner som har andre hviledager. Så dermed vil det nok ikke bli snakk om en verdenskalender, men kun den kristne verdens kalender. Men den vil trolig også møte motstand fra kristne fordi de alltid vil ha bursdag på samme ukedagen hvert år. De fleste vil aldri kunne feire bursdagen sin på en søndag.

Norge vil være blant de heldige fordi landets verdslige fridager 1. og 17. mai ikke faller på lørdag eller søndag i verdenskalenderen. Men mange andre land, som kanskje vil oppdage at nasjonaldagen deres faller på lørdag eller søndag, vil ikke være så heldige, og vil derfor motsette seg innføringen av denne verdenskalenderen fordi de mister en fridag.
 
Man kommer derfor trolig ikke unna å la den 31. desember blir en vanlig ukedag. Og dermed er det ikke mye igjen av verdenskalenderen.

Utlogget Gwes

  • Innlegg: 2
Sv: En ny kalender
« Svar #11 på: 29. april 2016, 17:55:26 »
Nå var det ikke min mening å antyde noe som helst, så hvis jeg har tråkket på noen ømme tær ber jeg om unnskyldning. John E har imidlertid rett: Det foreligger mange forslag til kalenderreform opp gjennom tidene.

Ved siden av Verdenskalenderen har man Holocene Calendar (som ville føre til at vi p.t lever i år 12016). Videre International Fixed Calendar, Hanke-Henry Permanent Calendar og Perennial Calendar for å nevne noen.

Nå ville en ny kalender nok måtte rette seg etter ISO 8601. Her er første dag i uka mandag, ikke søndag. Hvis Verdenskalenderen ble revidert på dette punkt ville endel av John E's innvendinger falle bort - søndag ville være ukas 7. dag (som i Norge). Verre er det nok at ISO 8601 ikke tillater bruk av innskutte dager (skuddag).

For min egen del er jeg rimelig godt fornøyd med det systemet vi har, men jeg kan godt se at både næringsliv og statlige etater ville ønske lettere planverktøy (som en slik kalender ville vært)

Og forøvrig: 31. desember eksisterer ikke i Verdenskalenderen.
« Siste redigering: 29. april 2016, 18:05:31 av Gwes »

Utlogget pling

  • Innlegg: 63
Sv: En ny kalender
« Svar #12 på: 30. april 2016, 05:14:52 »
Jeg har aldri forstått hvorfor arbeidsgivere skal betale sine ansatte like mye for februar som for f.eks. desember.

Kjøper denne!
Aksepterer 2/30-dels (skuddår 1/30-dels) lavere månedslønn i februar.
1/30-dels høyere månedslønn januar, mars, mai, juli, august, oktober og desember.
 

Utlogget B. Tuftin

  • Innlegg: 1.043
  • Pan Narrans
    • Bjørnar's NoWhere Land
Sv: En ny kalender
« Svar #13 på: 13. mai 2016, 13:35:11 »
Ikke enig med gjestebruker Kjell Arne Larsen! (Hvorfor registrerer du deg ikke? Du har mange kommentarer etter hvert!)

Jeg har aldri forstått hvorfor arbeidsgivere skal betale sine ansatte like mye for februar som for f.eks. desember.

John E. sine forslag er absolutt relevante og bør diskuteres videre.

De fleste som har en faktisk månedslønn og ikke betales pr. time har lønna definert for et år. Arbeidsgiverens "tap" av arbeidsdager relativt til lønn blir da bare relevant i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet og bli en mer og mer triviell prosent jo lenger arbeidstakeren har vært ansatt. Dertil kommer at arbeidsgiveren har en "gevinst" for månedene med 31 dager slik at det går opp i opp om ikke arbeidstakere har et mønster i å starte 1. februar og slutte 1. mars.

Det ville være langt mindre oversiktlig for meg som arbeidstaker om alle månedslønningene varierte etter faktiske arbeidsdager og det ville være en merkostnad for arbeidsgiver å behandle ansatte med årslønn som om de hadde daglønn.

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: En ny kalender
« Svar #14 på: 13. mai 2016, 16:50:27 »
Til Tuftin

Forslaget var ikke at man skulle bli lønnet etter antall abeidsdager man nedlegger pr. måned. Forslaget var å flytte enkelte dager fra måneder med 31 dager til februar med bare 28 dager.