harm

Skrevet av Emne: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016  (Lest 6207 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget kingvald

  • Innlegg: 1.917
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #30 på: 11. oktober 2016, 13:34:44 »
Ja, men ingen blir hengt, så løkken er poengløst og feil.
Har jo ikke sett filmen, så jeg må ta ditt ord for det, men med det forbeholdet så virker løkka "litt" feil. Varianten med jente i bakgrunnen va'kke ueffen den heller, så hvorfor løkke?

Kjell Ingvaldsen

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #31 på: 12. oktober 2016, 10:10:08 »


King Kong, 1933

Det var på tide at jeg så denne i sammenheng med en av disse maratonene. Dette er en av de mest ikoniske monsterfilmene der ute, men ikke bare det, men også en av de aller viktigste filmene noen sinne laget. Så godt som alt man måtte like med film på storlerret er takket være denne filmen. Dette er filmen som fant opp film score i en tid hvor lydfilm var fremdeles ny, banet vei for spesialeffekter som en del av historien og egentlig alt med film vi tar for gitt i dag. Det eksisterer knapt mer viktige filmer enn denne. Og det er film så holder seg så urolig bra fremdeles i dag.

Så hvorfor har jeg ikke sett en av de aller viktigste, ikke bare monsterfilmene, men viktigste filmen noen sinne laget først nå i sammenheng med en av disse maratonene? Fordi det er først nå jeg har den på dobbeldisk DVD. Jeg har lenge planlagt dette, men den vanlige enkeldisk utgaven man kan kjøpe på Platekompaniet og Cdon.no er ikke nok. Jeg gikk på Amazon forrige måned og bestilte denne fordi jeg har gått for lenge uten denne utgaven. Ikke så mye på grunn av selveste filmen, men dokumentarene på den andre disken. Disse dokumentarene var spilt inn før Peter Jackson lagde sin remake av King Kong og materialet i den andre dokumentaren er gull verdt. Ikke er det bare en god dokumentar, men de er en hel seksjon hvor Weta Workshop gjenskaper en tapt scene fra filmen, og det er fantastisk å se på.

Det er få filmer som er så bra og så er så viktig for filmhistorien som King Kong fra 1933. Jeg blir fortsatt rørt av slutten siden man sympatiserer så mye med Kong, og det fantastiske elementene i filmen er fortsatt så vellaget at man blir dratt inn i filmens verden. Dette er selveste definisjonen på en klassiker.
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #32 på: 13. oktober 2016, 04:09:10 »

Blue Velvet, 1986

En av David Lynch sine mest kjente filmer. Ikke en skrekkfilm i den tradisjonelle betydningen av sjangeren, men det er David Lynch. Du vet det vil være forstyrrende partier. Filmen handler om et krimmysterie og det i seg selv er ikke er ikke akkurat skrekk, men noen av scene og alle detaljene gjør skrekk mye bedre enn mange rene skrekkfilmer. Den er også bedre laget enn ikke bare de fleste skrekkfilmer, men også de fleste andre filmer uansett sjangre. David Lynch vet hva han gjør og han er et geni. En ting jeg liker er symbolikken hvordan den idylliske landsbyen ser så falsk ut i åpningen og slutten av filmen. Det er mange slike ting man kanskje ikke legger merke til eller tenker over første gang man ser den. Det er en grunn til at denne filmen dukker opp på lister over de beste filmene noen sinne laget.
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #33 på: 14. oktober 2016, 05:22:31 »

Inland Empire, 2006

Nok en David Lynch film, og denne er betydelig mer skrekk enn den forrige jeg så. Jeg skal ikke en gang prøve å beskrive den. Den har en klar og tydelig historie, men i likhet med mange David Lynch filmer, så har den en drømmeaktig surrealisme som gjør at historien ikke blir fortalt like rettfrem som i en vanlig film. Jeg ser for meg at denne filmen kommer til å forvirre mange. Jeg følte meg ikke forvirret og føler at jeg forsto mesteparten av filmen. Ikke fordi jeg er så smart og alle andre er idioter, men jeg er typen som husker ting som blir sagt og vist gjennom en film, så jeg blir sjeldent forvirret når en ting dukker opp to timer inne i handlingen som var raskt referert i en tidlig scene. Betyr det at jeg forsto alt med denne filmen gjennom å sett den nå for første gang? Nei, så klart ikke. Det er så mange lag av ting i denne filmen og bruk av symbolikk at jeg bare har en idé om hvordan ting henger sammen.

Men nok snakk om surrealisme, var filmen bra? Ja, den var ikke bare bra, den var genial. Jeg er så glad jeg har endelig sett den nå. Liker du David Lynch, så må du se Inland Empire. Tingen er at denne filmen er 3 timer lang og så typisk David Lynch som man får det. Jeg anbefaler at man ikke ser denne filmen før man vet om man i det hele tatt liker hans stil. 3 timer er ganske langt for en film, og takler du ikke måten han lager filmer på, så er det 3 timer du aldri får tilbake. Se først Lost Highway og/eller Mulholland Drive for se en film i samme drømmeaktige stil. Det er mange likheter mellom de filmene i typen historie de forteller.

Jeg har nevnt at jeg ikke synes skrekk er skummelt og at jeg aldri blir redd når jeg ser disse filmene, men det var en del av denne filmen som kom fryktelig nært. Det er noen seriøst creepy ting i denne Inland Empire og atmosfæren drar deg inn i filmen. Jeg er en ganske aktiv drømmer når jeg sover og Lynch sine filmer fanger opp følelsen av å drømme. Så på den måten, så føltes mye av filmen virkelig for meg.
« Siste redigering: 14. oktober 2016, 05:24:46 av z »
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #34 på: 15. oktober 2016, 03:43:04 »

StageFright, 1987

Her har vi kvalitets80-tallsslasher. En gruppe skuespillere er innlåst på et teater for kvelden, det er en psykotisk serie/massemorder som har rømmet fra en sinnssykehus og ting blir blodig. Morderen er maskert, drapene er brutale, det er masse blod og det er en fantastisk atmosfære. Alt det man ønsker fra en slasherfilm fra 80-tallet. På toppen av det hele, så er det en herlig synth score i ekte 80-talsstil. Den typen synthwave er basert på. Dette er en perfekt film å drikke øl til. Digger du slashere, så er det en selvfølge at du burde se denne.
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #35 på: 15. oktober 2016, 10:43:22 »


Black Christmas, 1974

Mange anser Halloween fra 1978 som den første slasherfilmen, men 70-tallet var full av slasherfilmer før den. Halloween satte en standard som ble kopiert gjennom 80-tallet. Black Christmas fra 1974 er minst like viktig for sjangeren og nesten like ikonisk. Den har en rekke scener som sitter som støpt i sinnet på mange skrekkfans. Huset til en kvinnelig studentforening er plaget av ekle oppringinger av en anonym pervo og en av jentene forsvinner. Filmen viser ikke så mange brutale drap og har en annen stemning enn hva man assosierer med 80-tallsslashere, men det er en unik 70-tallsstemning og en intens følelse som fungerer for filmen. Jeg vil si denne filmen er obligatorisk for skrekkfans, spesielt hvis man liker slashere. Dessuten er den en av tidenes beste julefilmer.

Nå er det sikkert noen som ser på klokkeslettet dette ble postet og lurer på hvorfor jeg ser en film så tidlig på dagen. Svaret er ganske enkelt at dette er ikke tidlig for meg. Jeg er opp hele natten, så dette er nærmere sen ettermiddag/tidlig kved for min døgnrytme. Dessuten har jeg vinduer dekket av svarte søppelsekker, så jeg ser aldri sollys i denne leiligheten. Jeg kan se disse filmene og ha nattstemning hele døgnet.
« Siste redigering: 15. oktober 2016, 10:44:56 av z »
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #36 på: 15. oktober 2016, 13:29:47 »

The Devil's Backbone, 2001

Også kjent som El espinazo del diablo på originalspråket. En film av Guillermo del Toro, som er blitt nevnt før i tidligere maraton med filmen Pan's Labyrinth. En gutt havner på et barnehjem under den spanske borgerkrigen og finner ut at stedet er hjemsøk og har mørke hemmeligheter. Historien bygger effektivt opp mysteriet som skjedde der og det forferdelige som kommer til å skje. Denne filmen er et godt eksempel på hvorfor skrekk er min favoritt sjanger selv om jeg aldri finner disse filmene skumle. Jeg kan tenke på langt flere skrekk komedier som har fått meg til å le ut høyt enn rettfrem komedier, og jeg kan tenke på langt flere skrekkfilmer som har rørt meg til tårer enn «seriøse» dramafilmer. Denne filmen klarte det sistnevnte. Riktig nok blir jeg i et mer sappy humør etter den andre six packen med øl, og jeg drikker mer øl når jeg ser skrekkfilm enn andre sjangre, men jeg ser for meg at jeg hadde blitt rørt uten øl av denne filmen. Det er film som gjør en god jobb med å fortelle en historie og at det er en skrekkfilm er nesten irrelevant.
« Siste redigering: 28. oktober 2016, 12:47:29 av Asbjørn Dyrendal »
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #37 på: 16. oktober 2016, 04:44:50 »

The Host, 2006

The Host er en ekstremt underholdende koreans monsterfilm. Et monster dukker opp ut av Han elven og spiser folk. Det er massehysteri og snakk om en virusinfeksjon som kommer fra monsteret. Det er full panikk. Hovedpersonen er en klønete idiot som ser at datteren hans blir spist, for å få en telefon fra henne om at hun er i livet. Det er mye fokus på humor i denne filmen, men den klarer å balansere det med de seriøse skrekkelementene. Humoren fungerer til tross av kulturforskjellene og idiotien til hovedpersonen gjør han mer sympatisk enn om vi fulgte en mer typisk actionhelt. Han gir aldri opp til tross av alle hindre og det bygger opp de mer seriøse tragiske delene av filmen. Monstereffektene er gode til tross at det er CGI. Man ser at det er CGI så klart, men man tenker aldri når man setter seg inn i filmen. The Host er absolutt verdt å se hvis man er ute etter en skrekk komedie og liker monstre.
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #38 på: 17. oktober 2016, 05:57:03 »

Faces of Death, 1978

Dette er et interessant stykke filmhistorie som står ut i skrekksjangeren. En film som er satt opp som dokumentar og som tar opp virkelig død. Filmen var i sin tid beryktet for å vise faktiske drap og virkelige lik, noe som er bare halvveis korrekt. Det er filming av virkelig obduksjoner og man får se flere lik fra ulykkessteder, likhus og fra tyske konsentrasjonsleirer, men drapene man får se er skuespill og gjort med spesialeffekter. Med tanke på budsjettet de hadde, så gjorde de en god jobb. Handlingen i filmen er at «dokumentaren» er at en doktor som er fascinert av død forteller om sine reiser for å se dødens mange ansikter. Dyreangrep, kriminalitet, henrettelser, sult, selvmord, krig, ulykker osv.. Han er fortelleren og tar opp de forskjellige filosofiske spørsmålene rundt liv, død og moral mens han viser klipp av død fanget opp på film.

Som nevnt, så er noe virkelig, men mye bare filmet med skuespillere. Selv om de gjør det de kan for at det skal virke troverdig, så er det tydelig at alle drap man ser er fiktive på grunn av redigeringen, men de er fortsatt ganske kule scener hvis man er ute etter blod og vold på film. Det som ser ut til å sjokkere mange mer enn menneskelig død, er dyredrap. Det er noen helt i starten av filmen der vi får se innsiden av et slaktehus og man får se den barbariske metoden man slakter dyr for å lage Kosher kjøtt. Disse opptakene er selvsagt virkelige, men de er etterfulgt av en nesten komisk scene som var med på å gjøre denne filmen så beryktet. Jeg snakker selvsagt om restauranten i Egypt som serverer apehjerner. Det er hull i bordet der hodet til apen stikker opp og man klubber den i hjel med små hammere før man spiser hjernen. Ingen aper ble faktisk drept underfilmingen av den scenen og den er 100 % skuespill og spesialeffekter.

Filmen er en sær blanding av fiksjon og av faktisk død. Ting som kulten der de spiser lik er åpenlyst oppdiktet for filmen, men hungersnøden i Biafra fra 1970 er virkelig. Man stille spørsmål filmens moralske verdi og om det er riktig å vise virkelig død i en film, samt fremstille den som en dokumentar når så mye av den er fiksjon, men jeg tror det er litt av poenget med filmen. Den er der for å få seeren til å reflektere over døden og hva den betyr for livene våre. Ja, mye av grunnen til at filmen ble laget var for sjokkeffekt og for å utnytte seerens morbide nysgjerrighet, men spørsmålene blir ikke mindre viktige uansett hvorfor filmen ble laget. Så et viktigere spørsmål er heller om dette er en bra skrekkfilm. Det er ikke så lett for meg å svare på.

Hvor effektivt dette er som en skrekkfilm handler kanskje mest om man er typen som ikke tåler å se blod og vold, og/eller har en innebygd frykt for døden. For det er nettopp det denne filmen handler om. Jeg tåler å se blod. Jeg vokste praktisktalt opp med rotten.com, Stile Project og Ogrish, så jeg har sett tonnevis av bilder av lik og videoer av virkelig død, både gjennom vold og ulykker, så filmens sjokkeffekt hadde null innvirkninger på meg. Selv om drapene hadde vært virkelige eller jeg hadde trodd at de var virkelig, så hadde jeg ikke blitt sjokkert. Og jeg har et ekstremt avslappet forhold til min egen dødelighet. Så hva fikk jeg ut av Faces of Death? For meg, så var det en interessant tidskapsel av en film som aldri kunne ha blitt laget i dag. Den har en unik atmosfære og en stil. Dessuten er jeg en fan av splatterfilmer siden jeg synes sånt er underholdene. Så ja, jeg vil anbefale denne filmen til fans av skrekkfilm. Ikke fordi den er et mesterverk, men fordi den er såpass unik og har sin plass i skrekkhistorien.

Når det er sagt, så er det en ting jeg mislikte sterkt, og det var slutten. Etter litt under to timer med fokus på realisme, så går de for en overnaturlig slutt der doktoren stiller spørsmål om det er liv etter døden. Et spørsmål som man burde forvente dukker opp i en slik film, men de bestemmer at i stedet for å la det være et åpent spørsmål, så går de for en corny slutt med spøkelser og et medium som suksessfullt tar kontakt med de avdøde. Dette blir fremstilt som solid bevis på at døden er bare starten på noe nytt. Jeg føler at dette er uansvarlig for en film som later som om den er en seriøs dokumentar. Ja, det er også uansvarlig å late som om at det er restauranter i Egypt som lar deg slå i hjel apekatter og at det er kulter i California som spiser lik, men her går de over en grense for meg med å spre falsk håp og forsterke troen den type svindlere som utnytter folks sorg. Det er en dum slutt på en ganske interessant film.
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #39 på: 18. oktober 2016, 04:03:16 »

Naked Massacre, 1976

Her er en film basert på et virkelig massedrap begått av Richard Speck i 1966. Han voldtok, torturerte og drepte åtte sykepleierstudenter gjennom en natt. Høres ut som noe fra en skrekkfilm, så det er nesten naturlig at noen lagde en film med samme handlingen. Filmen følger en vietnamveteran som stopper innom Belfast i Nord-Irland på vei hjem til USA. Det går ikke flere båter på en stund, så han henger rundt og spionerer på en bolig for sykepleierstudenter. Siden jeg nevnte at filmen er inspirert av Rickard Speck og hans massedrap, så tror jeg det er åpenlyst for alle hva som skjer videre i filmen. Det tar halve filmen før noe faktisk skrekk skjer, så vi får nok av tid til å bli kjent med hovedpersonen og se at han ikke er den mest stabile personen som har en del problemer med kvinner. Han har traumer både fra før og etter at han var i krig, og terroren og volden han ser mens han er i Nord-Irland hjelper ikke akkurat på det. Er du ute etter action med en gang, så kan Naked Massacre være litt kjedelig, men liker du skrekkfilmer om psykopater, så er den verdt å se. Den er ikke en klassiker på samme nivå som Henry: Portrait of a Serial Killer eller Maniac, men liker du atmosfæren i de filmene og ikke har noe imot litt trege filmer, så er dette en film som er verdt å se.
« Siste redigering: 18. oktober 2016, 04:10:38 av z »
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #40 på: 19. oktober 2016, 04:01:05 »

Frankenstein, 1931

Dette er en av de klassiske filmene jeg burde se oftere siden Frankensteinfilmene fra 1930-tallet er noen av de mest ikoniske av de gamle Universal Pictures monsterfilmene. Det er nok av corny øyeblikk og ufrivillig humor, og filmen er ikke skummel i det heletatt etter dagens standarder, men det gjør ikke så mye siden stemningen og settdesignet er fortsatt fantastisk etter alle disse årene. Det var helt tilbake i maratonen fra 2011 jeg så filmen sist. Det er altfor lengesiden. Her er det jeg skrev om den gang:

De tre Frankenstein filmene med Boris Karloff i rollen som monsteret er absolutt mine favorittfilmer blant de klassiske Universal Pictures monsterfilmene. Frankenstein lager monsteret fra døde kroppsdeler og vekker det til livet. Etter at hans pukkelryggete assistent Fritz blir drept av monsteret, samt litt overtalelse fra hans mentor Dr. Waldman, så bestemmer han seg for å avlive monsteret. Monsteret dør ikke og dreper Dr. Waldman i det at han skal til å foreta en obduksjon, for så stikke av. Frankenstein får da bryllupet sitt avlyst når han finner ut at monsteret er løst, og han og hele landsbyen jakter ned monsteret, som nå har drept ei lita jente. Monsteret blir brent levende i en gammel vindmølle. En ekstremt deprimerende film hele veien. Monsteret er ikke ondt. Han er mann uten en barndom eller mulighet til å lære rett og galt. Han mente aldri å bli noen morder og er jaget og avskydd av en verden han ikke forstår. Dette er en perfekt film for å gjøre en deprimerende kveld enda tristere.


Jeg må ha vært i et ganske deprimert humør da jeg skrev det der, men det er fortsatt korrekt. Det er en film alle burde se. Selv om den er for corny eller utdatert for moderne filmfans, så er det fint å se hvor ting som er blitt så kopiert og parodiert gjennom årene kommer i fra.
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #41 på: 20. oktober 2016, 06:26:16 »

The Last Man on Earth, 1964

En generell regel for skrekkfilmer at hvis Vincent Price spiller i den, så er den verdt å se. Dette var på mange måter zombiefilmen som satte standarden for sjangeren og var kanskje den viktigste inspirasjonen til Night of the Living Dead. Night of the Living Dead er fortsatt den første skikkelige zombiefilmen, men man kan se mye av grunnlaget i The Last Man on Earth. Det er horder med vandøde og hovedpersonen er omringet av dem med lite eller ingen håp. Jeg tror at grunnen til at denne filmen ikke er sett på som den offisielle starten på zombiesjangeren slik vi kjenner den i dag er fordi zombiene er egentlig vampyrer. De suger blod, tåler ikke sollys, er redde for speil og hvitløk. De oppfører seg som zombier siden de er trege og dumme akkurat som zombier. Tanketomme og svake, men i likhet med zombiene til George A. Romero, så er det at det er så mange av dem som gjør dem så farlige.

The Last Man on Earth er basert på romanen I Am Legend. Denne filmen er den første av tre filmversjoner basert på denne boken. Den nyeste og mest kjente er I Am Legend fra 2007 med Will Smith i hovedrollen. Jeg så I Am Legend på DVD ikke så lenge etter at den kom ut på kino, og den sugde. Selveste filmen var ok, men slutten var teit og jeg anbefaler den ikke. Når det kommer til den andre filmen, The Omega Man fra 1971, så har jeg ingen meninger om den siden jeg ikke har sett den.

Dette er en bra film og ikke bare en interessant i sammenheng med skrekk, men også science fiction. Skrekkelementet er åpenlyst med vampyrer og hvordan hovedpersonen er isolert i en ødelagt verden med null håp for fremtiden. Det som gjør dette også interessant som science fiction er idéen om hvordan et virus kan utrydde hele menneskeheten og skape monstre. Jeg vet ikke om noen tidligere science fiction historier som tar opp denne idéen, så det hadde vært interessant å vite om I Am Legend er den første historien av sin type.
« Siste redigering: 21. oktober 2016, 08:22:15 av Asbjørn Dyrendal »
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #42 på: 21. oktober 2016, 03:39:21 »

Bride of Frankenstein, 1935

Siden jeg så Frankenstein, så er det bare naturlig at jeg også ser Bride of Frankenstein. Her er hva jeg skrev i 2011.

Bride of Frankenstein er uten tvil en av de største klassikerne i skrekksjangeren. Det er en perfekt balanse av ren underholdning og depresjon. Monsteret overlevde brannen og er fortsatt løs. Det blir tatt til fange i en scene som minner om Jesus korsfestelse da han blir bunnet til en påle, for å så bryte seg ut av fengselet etterpå. Frankenstein møter på en Doctor Pretorius, som også har klart å skape liv, men gjennom andre metoder. Han ønsker om å samarbeide med Frankenstein for skape en kvinne til monstret. Doctor Pretorius er prototypen på den gale vitenskapsmann man ser i filmer og tegnefilmer. Han er gal, ondskapsfull, blasfemisk og opprørsk. Han har til og med en gal latter og litt bustete hår. All scenene med han er skikkelig kule og underholdende. Monsteret kommer over en blind mann som tar vare på han. Han lærer monsteret å snakke, om musikk og viser han kjærlighet. Frankenstein gjorde aldri det. Så kommer to jegere og ødelegger alt, og monsteret er på rømmen igjen. Han møter på Doctor Pretorius, som bruker monsteret til å tvinge Frankenstein til å samarbeide. De bygger en brud til monsteret, men hun hater han i likhet med alle andre. Monsteret ødelegger så seg selv, bruden og Doctor Pretorius, mens han sparer Frankenstein. Deprimerende film tvers igjennom, men så ekstrem underholdende samtidig. Virkeig en av de filmene som bare blir bedre og bedre for hver gang man ser på den.


Det er en veldig underholdende film og alt det der, men fy faen, jeg hadde glemt hvor irriterende Una O'Connor sin rolle er. Hun var 30-tallets svar på Jar Jar Binks. Hun er irriterende i alle filmene jeg har sett henne i. Er det en ting filmer fra 30-tallet klarer å fucke opp, så er det tone. I film som ellers er seriøs, så blir tonen ødelagt når man slenger inn et klønete forsøk på humor med noen som er kun kjent for å være høylytt, bråkete og direkte umorsom. Ellers, så er dette fortsatt et mesterverk. Utdatert og ikke i det minste skummelt etter dagens standarder, men like fantastisk å se på i dag som da den kom ut.
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #43 på: 22. oktober 2016, 04:01:22 »

Son of Frankenstein, 1939

Nok en gang, så kopierer jeg det jeg skrev i 2011.

Tredje og siste film med Boris Karloff som monsteret. Bride of Frankenstein er helt ignorert i denne oppfølgeren og egentlig det meste av den første filmen for den saks skyld. Baron Wolf von Frankenstein ankommer familieslottet etter han har arvet det. Landsbybeboerne hater han på grunn av monsteret. I ruinene av farens laboratorium, så møter han på den utstøtte forbryteren Ygor, som ble hengt, men overlevde med en brukket nakke. Ygor er spilt av ingen andre enn selveste Bela Lugosi. Han er høydepunktet i filmen. Det viser seg at monsteret fortsatt lever og er under hans kontroll, men ligger nå i koma. Frankenstein vekker monstret med katastrofale følger. Det er en veldig fin film med den klassiske Universal Pictures stemningen og alt det der, men ikke så bra som de to første. Men det er film som alle fans av klassisk skrekk burde se. Den er jo med både Boris Karloff og Bela Lugosi, så det alene er god nok grunn til å se den.


Jeg må trekke tilbake at den ikke er like god som de to første. På mange områder, så er dette en bedre film. Den er bedre laget og føles mindre corny. Og med tanke på at man får to skrekkikoner for prisen av en, så er det mer klassisk skrekk for pengene.
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul

Utlogget z

  • Innlegg: 1.743
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016
« Svar #44 på: 23. oktober 2016, 06:24:54 »

Young Frankenstein, 1974

Mel Brooks er et kjent navn for en hver fan av humor og komedie. Han står bak hva mange anser som de beste komediene noensinne laget og Young Frankenstein er en av dem. Laget i samme stil som de klassiske Universal Picture Frankensteinfilmene, så laget han ikke bare noe som parodierer dem, men som kan ses som en ekte oppfølger. Man burde ha sett Frankenstein, Bride of Frankenstein og Son of Frankenstein før man ser denne filmen siden så mye av Young Frankenstein er direkte referanser til de tre klassiske filmene. Spesielt Son of Frankenstein. Dr. Frederick Frankenstein, som er spilt av Gene Wilder, har samme hår som den lille sønnen til sønnen av Frankenstein i Son of Frankenstein, så Young Frankenstein blir nesten en oppfølger til Son of Frankenstein. Han er sønnen av sønnen til Frankenstein. Poenget mitt er bare at man burde se filmene som er parodiert først før mam ser denne filmen.

Dette er for meg en av de beste skrekk komediene noensinne laget, i alle fall når det kommer til rene komedier som er basert på skrekkfilmer. Humoren har holdt seg utrolig bra siden den referer til noe klassisk fremfor noe som var inn og moderne da filmen ble laget. Selveste vitsene er bra skrevet og fremført. Selv om jeg ikke hadde sett de gamle Frankensteinfilmen, så hadde jeg syntes at dette var en utrolig morsom film. Men det handler veldig mye om hva den parodierer og at den gjør en så bra jobb som er med på å gjøre dette til en klassiker.
We are those from the empty
birthplace and undead flock
We are those who the arrival
the stars foresee and dread
We are those with the heart
forget by black goal
And let intact the glorious
gloal of Satan's soul