2

Skrevet av Emne: Industrial, Støy & Dark Ambient  (Lest 704 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget z

  • Innlegg: 1.660
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Industrial, Støy & Dark Ambient
« på: 28. september 2016, 18:42:30 »
Det er jo en del musikktråder på forumet, så det er på tide med det motsatte. På tide å si fuck musikk og fremheve de artistene som spiller antimusikk med fokus på det negative. Ting som industrial og støy. Fra sjangerpionerer som Throbbing Gristle og tidlig støy fra Herbert Eimert og Lou Reed, til det siste innenfor hva enn som er hipt nå blant nihilister som kler seg i sort og hater livet. Hva er industrial? Spør du 100 industrialfans, så får du 100 forskjellige svar. Det virker som det meste av elektronisk musikk som har mørke eller støyende egenskaper er industrial i følge noen. Jeg har ingen planer om å være noen selverklært ekspert eller industrial politi, så om noen poster radiovennlig såkalt industrial rock som Nine Inch Nails eller Skinny Puppy, så er det helt ok for meg. Bare sørg for at det er stygt, fælt og nært nok det som står i trådtittelen. La meg starte tråden med litt Stalaggh for å sette stemningen.

Stalaggh-Projekt Terrror FULL VIDEO


Og litt Lustmord.

Black Star - Lustmord


Og Nurse with Wound.

Nurse With Wound - I've Plummed This Whole Neighborhood


Jeg tror dere forstår nå hva tråden er for.
We are rulers of the ocean
Kings of seven seas

We are immortal
The glory's in our hands
For blood is our hunger
We know where we stand

Utlogget z

  • Innlegg: 1.660
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Industrial, Støy & Dark Ambient
« Svar #1 på: 28. september 2016, 18:44:38 »
En grunn til at jeg følte for å lage denne tråden nå er fordi det er Nødutgangfestivalen her i Bodø. Var der i fjor, skal nå igjen. Kommer til å rapportere om hvordan det var de neste 3 nettene. http://emergency.no/
We are rulers of the ocean
Kings of seven seas

We are immortal
The glory's in our hands
For blood is our hunger
We know where we stand

Utlogget z

  • Innlegg: 1.660
  • Born with a heart of steel
    • Skeptikeren
Sv: Industrial, Støy & Dark Ambient
« Svar #2 på: 02. oktober 2016, 10:00:22 »
Så her er hvordan festivalen var.

Julius Androide var første artist på torsdag. Jeg antar navnet var inspirert av Julius, sjimpansen i dyreparken i Kristiansand, med tanke på buken av en sjimpansemaske og bruken av et sjimpanseimage i det visuelle under konserten. Det er tydelig at både musikk og det visuelle er inspirert av vaporwave. Mye av det som faller under vaporwave er ofte mer rolig og atmosfærisk, men Julius Androide kjørte på med mye energi i musikken. Det var både gamle Windows skjermbeskyttere og spill fra den første Playstation på skjermen mens Julius Androide spilte sine elektroniske låter. Et ganske underholdene bidrag og en god start på festivalen.

Hanssen/Wærnes var ren støy. Ronny Wærnes er en lokal støyartist og Kjetil Hanssen er sånn passe halvveis kjent navn for de som hører på støy. Det er egentlig ikke så ekstremt mye å si utover at de gikk opp på scenen med hver sine pedaler og mikrofoner. Det var ganske underholdene og jeg likte de støyende og stygge lydlandskapet, men jeg tror det ikke var alle i publikum som satte pris på det. Men er man på Nødutgangfestivalen, så må man forvente støy.

Siste bandet den kvelden var Bushman’s Revenge. Et band jeg hadde hørt om på forhånd, men aldri hørt på før den kvelden. De spilte skikkelig god jazz. Det var jazz rock, men ikke i den prog rock konteksten mange tenker på når det er snakk om jazz rock. Dette var rett frem solid jazz, og av og till ble man påminnet om at de spilte litt rock også når de kjørte på litt harde og tøffe riff. En veldig bra konsert og det var tydelig at eldre jazztilhengeren som satt ved samme bord som meg storkoste seg. Jeg kjøpte platene deres etter showet.

Det var flere band på fredagen og kvelden ble åpnet med black metalbandet Dødsangst. Det virker som om at de ikke har gitt ut noen skiver enda siden det ikke er noe info om dem på metal-archives.com og det var ingenting til slags fra dem. De var et solid liveband. Veldig rettfrem black metal, men jeg er den siste personen her i verden som vil klage på det.

Origami Replika var mer støy og det var enda mer kaos på scenen enn i går. To bord med hver sin støyartist som laget en masse bråk mens det var en mannlig danser som hoppet rundt, plukket opp stoler og krøp rundt på golvet. Så var det en skallet fyr med en gylden rustning og toga som gikk rundt og hilste på folk. Så kom ei dame med regntøy og en fuglemaske (ikke så ulike den pestdoktorer hadde i middelalderen) som også var laget av regntøy. Hun hadde også en kjepp og jaget fyren i togaen, for å så kle han naken. Han var naken resten av showet mens hun dyttet han og danseren rundt. Det var kaos hele tiden og mye å se på siden det var flere karakterer som dyttet hverandre rundt omkring publikum.

Eoin Dillon / Bjørn Andor Drage / Finn Sletten var irsk folkemusikk, eller i det minste irskinspirert (for det meste) akustisk musikk. Bjørn Andor Drage var på (jeg antar) elektrisk piano, Finn Sletten med noen gamle trommer og Eoin Dillon med en sekkepipe. Det var ikke den typen man blåser i, men en som man klemmer på. Det var utrolig vakker og det var et parti jeg nesten ble skikkelig rørt.

Upsilon Acrux er et amerikansk prog rock band med røtter i math rock. Den typen som er virkelig er eksperimentelle og går for avanserte lydlandskaper. De hadde to trommiser som bygget opp den nesten brutale musikken de spilte. Det var alt annet enn trygge og snille prog rocken fra 70-tallet. Også et band jeg endte opp med å kjøpe platene deres etter konserten.

Deathcrush avsluttet kvelden med heftig støyrock. Dette var en trio som kunne spille og det var en energisk avslutning. Riffene var tunge og brutal som faen og det var knalltøft. Jeg antar de kan til en viss grad sammenlignes med Sonic Youth på deres hardeste. Hjelper også at de hadde et kvinnelig medlem. Uten tvil høydepunktet i festivalen.

Siste kvelden var like variert og åpnet med ritual ambientprosjektet Origami Galaktika. Benny Braaten sto for all musikken med utstyret sitt, som inkluderte en rekke treverk av mange rare sorter han laget lyd med og en sjamantromme. Til slutt droppet han instrumentene og gikk over til strupesang. Han trykket på en av pedalene sine og fikk tatt opp strupesangen, for å spille den av mens han sang over opptaket med mer strupesang. På den måten skapte han flere lag med strupesang og det hørtes jævlig tøft ut.

Blaakraft er et av prosjektene til støyartisten Ronny Wærnes fra første kvelden. Det er en interessant form for eksperimentell industrial rock. Bandet spiller solide harde riff med heftig tromming mens han lager støy og fremfører lyrikk. Rockedelen alene er bra nok siden den var hard og tung, men det fungerte interessant nok med støyen som et ekstra lag. På slutten tok Ronny Wærnes frem en slipemaskin og begynte å slipe noe på scenegolvet slik at gnister strutt opp i luften.

Nopiax er en dark ambient duo. De satt der med hver sin Laptop, og det var det hele. Det var bra ambient og lett å ta tak i det mørke lydlandskapet, så det var ikke så kjedelig som man skulle tro, men de skjedde bokstavelig talk ingenting.

Nest siste var Nilsen-Love/Terry Ex. Eksperimentell rock. Trommisen spilte tilfeldige beats and gnei ting på trommeskinnet. Gitaristen spilte tilfeldige noter og gnei en kaffekopp på strengene. Svakeste gruppen for min del, men kjedet meg ikke og jeg mislikte det ikke, så jeg kan ikke klage.

MoE/Marhaug/Pain Jerk var et av de beste med hele festivalen. MoE er et norsk støyrockband mens de to andre navnene er støyartister. MoE spilte første del av settet uten dem. Det var virkelig tykk og tung sound. Ikke ulik den type tyngde og lydlandskaper man kan finne i sludge metal, post-metal og mer eksperimentelle doomband. Det var hardt og det var bra, så kom de to støyartistene på scene og gjorde det harde og brutale lydlandskapet enda hardere og enda mer brutalt. Det var skikkelig heavy saker.

Og det var alt fra årets Nødutgangfestivalen. Ikke noe mer å rapportere utover at jeg ser frem til neste år.
We are rulers of the ocean
Kings of seven seas

We are immortal
The glory's in our hands
For blood is our hunger
We know where we stand

Utlogget Alvin Brattli

  • Global Moderator
  • Innlegg: 1.638
  • Fysiker
Sv: Industrial, Støy & Dark Ambient
« Svar #3 på: 08. oktober 2016, 23:19:50 »
J. G. Thirlwell, a.k.a. Clint Ruin, Foetus og andre kunstnernavn:

https://www.youtube.com/watch?v=01aQnPzYdsw

https://en.wikipedia.org/wiki/J._G._Thirlwell
« Siste redigering: 08. oktober 2016, 23:21:53 av Alvin Brattli »
That's not right. It's not even wrong.  (Wolfgang Pauli)
The trouble with quotes on the internet is that you can never tell if they are genuine.  (Abraham Lincoln)