Skrevet av Emne: Mot et postkristent Norge  (Lest 7215 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Mot et postkristent Norge
« på: 23. november 2016, 13:09:07 »
Etter en ukes stillstand på Skepsisforumet, skal jeg nå forsøke å få i stand en debatt igjen. Mitt ønske er at vi får en saklig debatt, med færrest mulig sårende uttalelser. Litt personkarakteristikk får vi tåle, men den må referere til en debattants sanne jeg og ikke til meninger vedkommende ikke har. 

I 1986 viste en opinionsundersøkelse at 70% av den norske befolkningen trodde på Gud. Rundt 2010 var denne andelen redusert til 39 %. Og nylig leste jeg i Aftenposten at det nå i 2016 bare er 30 % av nordmenn som er egentlig troende. Om innvandrere er tatt med her stod det ikke noe om. Nå vet jeg ikke hvor pålitelig denne siste undersøkelser er, men uansett, trenden er klar og det er bare et tidsspørsmål om når Norge er avkristnet. Om én prosentdel av den totale befolkningen fra nå av mister troen hvert, og vi stoler på den siste målingen. så er Norge fullstendig sekulært om 30 år. Men så raskt går det nok ikke, det er mer sannsynlig at en viss prosentdel av de gjenværende kristne forlater troen hvert år. Men da går antall kristne asymptotisk mot null (for å bruke et matematisk uttrykk), dvs. vi kommer aldri helt ned til null. Antakelig får vi en situasjon noe midt i mellom disse to tenkte situasjonene.

Det viktige i mitt innspill i dag er ikke imidlertid ikke når kristendommen er saga blott i Norge, men når Kristelig Folkeparti kommer under sperregrensen ved et Stortingsvalg (4 %). Den dagen dette skjer vil representere et veldig viktig vendepunkt for Norges befolkning. De kristne vil denne dagen miste sin maktbase i Norge. Vi behøver ikke lenger ta hensyn til hva de kristne mener.
Noen vi kanskje påstå at vi er i den situasjonen allerede i dag. KRF er et miniparti vil de si, og kan stort sett oversees i det politiske spillet i Norge. Men slik er det ikke. KRF kan komme til kort under enkelte avstemninger, men i debatter blant annet på Stortinget, vil meninger fra kristne talspersoner bli tillagt stor vekt, blant annet fordi folk er indoktrinert i den kristne tro og vil derfor kvie seg for å ta til motmæle mot argumenter med støtte i Bibelen. Folk glemmer ikke så lett hva de lærte om kristendommen på skolen. Men med KRF under sperregrensen vil partiet kanskje bare ha en representant på Stortinget og vedkommende vil ikke være en trussel for noen og kan oversees.

Men, hva er det da som blir annerledes når KRF mister sin innflytelse både på politikken i Norge og ellers i måten nordmenn handler og tenker på? Veldig mye blir annerledes, men ikke alt vil forandre seg like raskt. Smått om senn vil Gud, kirken og religionen generelt fases ut fra alle beslutningsprosesser både i den offentlige og private sfære. De vil fases ut som grunnlag for moral og for relasjoner mellom menneskene. Og symboler og institusjoner med relasjoner til religion vil fjernes eller tilpasses en mer sekulær livsførsel og tenkemåte.

Noe av det viktigste vil bli at det etter hvert blir en felles forståelse at det er helt utenkelig at guder eksisterer. Derfor blir det helt uinteressant å snakke om guder. Slik er det ikke nå, nå kan for eksempel ateister delta i diskusjoner med kristne om religiøse emner på de kristnes premisser. Det vil si, de kan argumenter ut i fra at guder kanskje eksisterer. Det vil det bli slutt på i den postkristne æra.

Jeg har tenkt ut en rekke forhold og tilstander som blir annerledes i en sekulær fremtid. Og jeg har foreløpig satt opp en liste på 14 punkter med endringer. Men jeg vil i denne omgang ikke regne opp alle disse. Jeg kommer nå bare med et par punkter, men vil etter hvert komme med flere.

1.   Grunnloven vil bli endret, slik at den vil bli uten referanser til Gud eller religion.
2.   Det vil bli endringer i fremtidige statsbudsjetteter. De enkelte religioner i Norge må klare seg selv økonomisk, det komme ingen støtte fra staten. For hvorfor i all verden skal man bruke penger på å støtte troen på et fantasivesen. Dette kan føre til en besparelse for staten på 3 milliarder kroner i året. Penger som kan brukes til mer nyttige ting.

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #1 på: 25. november 2016, 08:02:49 »
Siden ingen har kommentert det jeg har skrevet så langt, kommer jeg med et nytt punkt på min liste over forandringer som vil skje når Norge blir avkristnet.

3.   Siden all forskning på de teologiske fakulteter i Norge har som premiss at guder eksisterer, så vil det statsfinansierte Teologiske fakultet opphøre å eksistere. Hvis de gjenværende kristne ønsker å beholde Menighetsfakultetet, så må de få lov til det, men det må fristilles fra universitetet og finansieres utelukkende av private kilder.

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #2 på: 26. november 2016, 08:18:18 »
I et postkristent samfunn vil vi leve mer i tråd med hvordan virkeligheten er og ikke i en fantasiverden, hvor en rekke selvopptatte og egenrådige guder i forskjellige deler av verden bestemmer og herser over oss. Her følger tre nye forandringer i denne fremtiden.

4.   KRLE vil trolig utgå som fag på skolen. Men hvis ikke, så vil ateisme bli en del av dette faget. Ateisme vil omsider bli regnet som et livssyn og vil måtte få en naturlig plass i lærebøkene i KRLE-faget. L-en i KRLE står for livssyn. Det er ganske utrolig at ateisme i dag ikke regnes som et livssyn. Kristne, muslimer, hinduer osv. regnes for å ha et livssyn og disse livssynene blir behørig omtalt i KRLE lærebøkene. Men vi ateister regnes ikke for å ha et livssyn, så vi har ikke fått et eget kapittel i disse bøkene. Dette er uholdbart og i høyeste grad diskriminerende og det er helt klart KRF som indirekte er ansvarlig for dette. 

5.   Vi vil få en ærlig religionshistorie. Det er vanskelig å vite hvor stor vekt man vil legge på kristendommens historie i et postkristent samfunn. Det bør vel bare bli en del av historiefaget (slik som det til dels også er i dag). Og da må man ta med både de positive og de negative sidene ved kristendommen. Elevene vil da oppdage at de kristne og kirken ikke har så mye å være stolte av. Bibelen får en ny status. Den vil kun bli regnet som en historiebok med et etter hvert helt uinteressant innhold.

6.     Julegudstjenesten forsvinner.

Utlogget kingvald

  • Innlegg: 1.917
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #3 på: 27. november 2016, 06:40:36 »
4.   KRLE vil trolig utgå som fag på skolen. Men hvis ikke, så vil ateisme bli en del av dette faget. Ateisme vil omsider bli regnet som et livssyn og vil måtte få en naturlig plass i lærebøkene i KRLE-faget. L-en i KRLE står for livssyn. Det er ganske utrolig at ateisme i dag ikke regnes som et livssyn. Kristne, muslimer, hinduer osv. regnes for å ha et livssyn og disse livssynene blir behørig omtalt i KRLE lærebøkene. Men vi ateister regnes ikke for å ha et livssyn, så vi har ikke fått et eget kapittel i disse bøkene. Dette er uholdbart og i høyeste grad diskriminerende og det er helt klart KRF som indirekte er ansvarlig for dette.
Mener John E at ateisme er ett livssyn?

Kjell Ingvaldsen

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #4 på: 27. november 2016, 08:24:43 »
7.   Menneskeverdet vil måtte revideres. Et menneskeliv vil ikke lenger bli regnet som hellig. Mennesker vil ikke ha noen guddommelige eller naturlige rettigheter og vil ikke ha noen rettigheter som andre levende vesener ikke har. Dette betyr ikke at vi må slutte å drepe andre dyr. Men det betyr blant annet at et ektepar i Afrika med 10 barn ikke har krav på at omverdenen skal sørge for at barna overlever. De kan altså ikke sende barna sine til Europa og kreve at vi skal ta oss av dem. Å praktisere en slik regel blir selvfølgelig ikke lett, men vil være nødvendig for å unngå en fremtid for menneskeheten med sult og alles kamp mot alle. 

8.   Sjelen vil ikke noen realitet lenger. Det blir mindre forskjell mellom mennesker og dyr. Dette Vil ha betydning for dyrevelferden. Det kan bli slutt med dyreforsøk i medisinen.
 
9.   Eutanasi vil bli tillatt i Norge. Vi følger en såkalt dobbel standard når det gjeler liv. Når et dyr blir alvorlig skadet, for eksempel ved en bilpåkjørsel, så drepes dette dyret. Dette regnes om en god gjerning, man befrir dyret fra deres smerter. Men når mennesker blir hjemsøkt av store smerter, så tenker man ikke slik, et menneske er hellig, så det tar man ikke livet av. Mennesket må fortsette å lide. Dette betyr ikke at dyr som lider skal få fortsette å leve, men det betyr at mennesker med store smerter skal få lov til å dø hvis de ønsker det.

10.   Det vil bli enklere for homofile å få barn.

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #5 på: 28. november 2016, 08:14:17 »
11.   Overbefolkningen i verden vil etter hvert bli oppfattet som et større problem enn klimaet, og det blir tatt mer virkningsfulle grep for å begrense fødselstallene. Kina har forsøkt en løsning på dette problemet, en løsning som de burde ha fått mer anerkjennelse for enn hva de har fått.

I dette innlegget vil vi diskutere en annen løsning. Den vil ikke ha den uheldige siden at hvert ektepar bare kan ha et begrenset antall barn, fortrinnsvis ett barn slik som i Kina. Fordi dette vil kunne føles som et stort offer for enkelte ektepar, og er trolig bare mulig å gjennomføre i diktaturer. Løsningen som foreslås vil være slik at et ektepar kan ha så mange barn de ønsker, men allikevel vil løsningen garantert føre til at folketallet i verden vil gå ned hvis alle land følger forslaget. Forslaget går ut på at hver kvinne kan føde så mange guttebarn hun vil, men bare ett pikebarn. La oss følge en befolkningsgruppe på 800 000 mennesker med ca. 400.000 av hvert kjønn. Og la oss for enkelthets skyld anta at 100.000 av hvert kjønn er mellom 20 og 40 år og altså i forplantningsdyktig alder. Noen av de 100.000 kvinnene i denne aldersgruppen vil ikke få barn i det hele tatt, noen vil få bare guttebarn, så mindre enn 100.000 avkom av disse kvinnene vil være pikebarn. Og slik vil det fortsette, for hver tyveårsperiode vil det bli færre og færre kvinner og dette vil logisk føre til at folketallet minker. Og man kan fortsette med denne policyen til man har fått et stabilt folketall.

Så teoretisk er dette en sikker metode. Men det er selvfølgelig en del praktiske problemer forbundet med denne løsning. Å sørge for at det bare blir født ett pikebarn pr. kvinne er ikke noe stort problem. Man må bare sørge for at alle kvinner som blir gravide og som allerede har ett pikebarn må sjekke kjønnet til det neste barnet og hvis det er en pike så må fostret aborteres. Dette vil generelt ikke være et stort offer for den gravide, hun vil ikke ha fått noen følelsesmessige bindinger til fostret. (Og en eller gang i fremtiden vil vel en kvinne kunne velge kjønnet til barnet sitt på forhånd.) Det største problemet blir kanskje at det kan fort bli et overskudd av mannfolk som ikke finner seg ektefelle fordi det er for få kvinner. Men dette vil for det første øke verdien av kvinnene, noe de vil kunne bruke i kampen for likeverd mellom kjønnene, så her har kvinnene en mulighet til å ta igjen for all diskriminering gjennom tidene. Og det er ikke sikkert at det etter hvert blir noe stort overskudd av menn, for mødre vil skjønne at guttebarna de får vil få problemer med å bli gift og derfor vil det ikke være noe etterstrebelsesverdig å få mange guttebarn. Dermed oppnår man en enda raskere reduksjon av befolkningen enn man ville tro til å begynne med.

Selvfølgelig vil kirken gå sterkt imot den slags manipulering med menneskeliv. Og dette vil kunne representere det største problemet. Men siden antall troende går jevnt nedover i alle fall i de mest utviklede landene, så vil man en dag komme til en tilstand hvor kirken har så liten makt over sinnene, moralen og politikken at dens motstand kan ignoreres. Forslaget vil sikkert også møte motstand fra ikke-kristne. Men dette kan skyldes at ideen er ny og uvant. På samme måte som man venner seg til kvinnelige prester, abort og likekjønnede ekteskap, så vil man trolig etter en tid venne seg til ideen med bare et pikebarn for hver kvinne. Man må også tenke på hva alternativet er: en overbefolket verden, med kamp om plassen og hungersnød.

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #6 på: 29. november 2016, 07:28:42 »
12.   Kalenderen vil endres. Dette har jeg skrevet om på en annen tråd på Skepsis forumet. I stedet for bare å referere til den, så tar jeg her med siste halvdelen av mine to hovedinnlegg i den tråden.

La oss se på en annen side ved den norske kalenderen. I tillegg til søndager er det ti dager i løpet av et år som er såkalte fridager, hvor bare et mindretall av befolkningen arbeider. De aktuelle dagene er første nyttårsdag, tre dager i påsken, Kristi himmelfartsdag, annen pinsedag, første mai, 17. mai og første og andre juledag. Noen av disse kan falle på en søndag, og utgjør da ikke en ekstra fridag det året. Syv av disse dagene har egne navn og er såkalte helligdager, og de kalles slik fordi noe som står beskrevet i Bibelen hendte disse dagene. Men å kalle disse helligdager er vel egentlig en anakronisme, fordi for flertallet av Norges befolkning har det ikke lenger noen mening at enkelte dager er hellige. Men det samme flertallet vil nok helst beholde disse helligdagene fordi de slipper å arbeide på disse dagene.

Men hvis det eneste formålet med disse helligdagene er å slippe å arbeide disse dagene, så kan man jo tenke seg å fordele disse fridagene utover året litt annerledes enn hvordan det er i dag. De fleste vil kunne få mer ut av disse fridagene med en annen fordeling, og det vil også kunne være en fordel for arbeidslivet. Man kunne for eksempel tenke seg å la de tre fridagene i påsken hvert år, flyttes til mandag, tirsdag og onsdag etter tredje søndagen i mars (det tas da ikke lenger hensyn til månefasene). Og Kristi himmelfartsdag og andre pinsedag kunne legges til de to dagene som følger etter tredje søndagen i september. Dermed unngår vi at disse dagene faller sammen med første eller 17. mai, noe som jo forekommer en gang i blant.

Men den nye kalenderen vil ha en merkedag, som vil virke tilfeldig, nemlig første nyttårsdag. Man må spørre seg om hvorfor kalenderåret skal skille seg fra solåret. Blant mange opplyste mennesker vil det være naturlig å oppfatte det slik at et nytt år starter den dagen solen snur og begynner en ny syklus. Den 22. desember begynner solen å bevege seg nordover igjen etter å ha beveget seg sydover et halvt år. Det er denne dagen som er den naturlige starten på et nytt år.

Jeg foreslår ikke å flytte den første januar til den 22. desember. Hadde man funnet på det for 2000 år siden, ville dette ha vært genialt. Men i vår tid ville dette være for drastisk. Det jeg foreslår er at første januar ikke lenger skal være en fridag, men en helt vanlig yrkes dag. Isteden lar vi den 22. desember være fridag som får navnet første solårsdag. I tillegg lar vi de to etterfølgende dagene være fridager som en erstatning for de nåværende to fridagene i julen. Den 21. desember kan være den dagen vi gir hverandre gaver som en erstatning for julekvelden.

Vi ser da at vi får en litt bedre fordeling av fridagene i løpet av et år, og ikke slik som nå, hvor de fleste fridagene forekommer i første halvår.

Den foreslåtte flyttingen av helligdager vil selvfølgelig møte sterk motstand fra kirken. Men vi skal vel ikke i all fremtid holde fast på ordninger som alle ser kan forbedres, bare fordi kirken ønsker det, nå som troen på Gud er for nedadgående.

Hvis de foreslåtte endringene i den norske kalenderen blir gjennomført en gang i fremtiden, så vil trolig et flertall av befolkningen etter litt tilvenning si seg fornøyd med den reviderte kalenderen. Det vil finnes en liten rest av kristne som vil være lei seg for at helligdagene forsvant, men disse vil finne kompensasjon for dette frafallet på forskjellige måter. Man kan godt markere Kristi fødsel, død og oppstandelse på andre måter enn ved helligdager.

Utlogget kingvald

  • Innlegg: 1.917
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #7 på: 29. november 2016, 10:42:34 »
Det er utrolig hvor stort hat John E må føle mot alle kristne. Forslag til kalenderreform grunngis f.eks. ikke med praktiske fordeler, men med at man kan få tatt helligdagene fra de kristne.

Og alt sies å være for å fremme "den sanne tro, ateismen". Men realitetene i hans tro avslører seg gang på gang å være kristendomshat og ingenting annet. Det vil si; han nekter for at det er en tro, da. For tro er sånn kristne driver med, og det er jo ikke han. Men det er jo klart i summen av hans innlegg at det viktige er å få tatt knekken på kristendommen. Da vil alle bli frelst fra alt ondt.

Bare se på det sammensuriumet av en liste over "fordeler ved ateisme" her i tråden. Mange av "fordelene" ligner svært på forhold han kritiserer "kirken" for. Men de brukes jo av ham til å undertrykke, ikke gudstro generelt, eller religion som sådann, men kristendommen, og da er det jo automatisk en fordel.

Alt koker ned til en svært dogmatisk tro på ateismens fortreffelighet, og bare vi alle lar oss omvende til den vil vi bli frelst.

Kjell Ingvaldsen

Utlogget Arman

  • Administrator
  • Innlegg: 2.822
  • Ingen gud, ingen herre, alt for kjærligheten
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #8 på: 29. november 2016, 20:36:50 »
Tråden flyttet til 'Fritt forum' for å forenkle moderering. Innholdet så langt når ikke opp til det fokuserte og faglige nivået vi ønsker på "toppforaene". Det har mer preg av politisk debatt, men vi lar det leve videre, enn så lenge, og kommer til å moderere dette "løsere" - uten at det på noen som helst slags måte betyr at det er fritt fram.
I've spent a lot of my life among people brighter than myself. Larry Niven
===
Nei, ingen 'i' i nicket, heller ingen 'd'.
Streng Administrator Grei Administrator

Utlogget Arman

  • Administrator
  • Innlegg: 2.822
  • Ingen gud, ingen herre, alt for kjærligheten
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #9 på: 29. november 2016, 20:44:58 »
John Es premiss er at kristne i Norge blir en svært liten minoritet. Det forandrer ikke på det grunnleggende faktum at de er mennesker. Så godt som alle punktene over bryter med prinsippet om at en majoritet ikke har ubegrenset makt over en majoritet. De bryter også med en helt sentral sekulær grunnsten: FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

Dersom det skal være interessant å ta denne "debatten" på særlig mer alvor vil jeg be om at John E evaluerer og evt. reviderer sine egne punkter i forhold til Menneskerettighetserklæringen.
I've spent a lot of my life among people brighter than myself. Larry Niven
===
Nei, ingen 'i' i nicket, heller ingen 'd'.
Streng Administrator Grei Administrator

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #10 på: 30. november 2016, 07:50:44 »
13.   Norge kan få nytt flagg. Før eller senere etter at Norge er avkristnet, vil et flertall i folket gå inn for å fjerne korssymbolet i flagget vårt. De vi assosiere korset med noe primitivt, en reminisense fra en fortid hvor våre forfedre trodde på et overnaturlig vesen som herset med menneskene. De vil kanskje synes det er pinlig å bli minnet om dette hele tiden. Men fargene i flagget kan beholdes, det er bare korssymbolet som må vekk. Den enkleste løsningen kan være å flytte de loddrette stripene ut mot midten slik at vi istedenfor et korstegn får et plusstegn. Dette vil ikke provosere noen. Man kan da oppnå dette med å ta et eksisterende flagg og klippe vekk en passende stripe av flagget i den delen som vender bort fra stangen slik at man oppnår symmetri. Dette flagget vil da ikke få det samme forhold mellom bredde og lengde som det opprinnelige flagget, men kanskje det nye flagget kan ha nettopp dette forholdet. Da slipper den norske befolkning å kjøpe nytt flagg.
 
14.   Kongedømmet avskaffes og Norge blir republikk. Dette blir trolig en naturlig følge av alle de andre forandringene som skjer når KRF forlater den politiske arenaen i Norge.

Dette er siste punkt  i min fremtidsvisjon for Norge.

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #11 på: 30. november 2016, 08:09:01 »
Et svar til Arman. FNs Menneskerettighetserklæring vil ubønnhørlig føre til en verdenskatastrofe med overbefolkning, hungersnød, en kamp om ressurser og en alles kamp mot alle for å overleve. Arman vil ikke oppleve dette i sin levetid, men hans eventuelle etterkommere vil. Arman vil da kunne si at han foretrekker at menneskeheten går undergangen i møte med flagget til topps. Jeg foretrekker altså ikke det.

Utlogget kingvald

  • Innlegg: 1.917
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #12 på: 30. november 2016, 14:19:36 »
Jaggu er monarkiet et eksempel på kirkens undertrykkelse og nå. Og jeg som mente sagaen fortalte oss at det norske monarkiet går tilbake til førkristen tid her i riket.

Og jeg ser ikke helt hvordan utskiftning av et liggende lantinsk kors med et likearmet kors lissom skal være en så enorm avstandstagende til kristendommen. E'kke mye tegn på gjennomtenkt konsekvens her.

Kjell Ingvaldsen

Ps
Mange land som er mye mindre sekulære enn Norge er republikker ...
Ds

Utlogget MAC-hiavelli

  • Innlegg: 484
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #13 på: 30. november 2016, 16:45:16 »
Et svar til Arman. FNs Menneskerettighetserklæring vil ubønnhørlig føre til en verdenskatastrofe med overbefolkning, hungersnød, en kamp om ressurser og en alles kamp mot alle for å overleve.
Hva bygger du dette på? Det er idag ca. 7,5 milliarder mennesker i verden og studier av befolkningsutvikling forventer et toppunkt mellom 2050 og 2100 med en maksimal befolkning mellom 9 og 10,1 milliarder før den avtar. Prosentdelen sultende i verden er idag på et historisk lavmål takket være fordeling og (særlig) teknisk utvikling. Intet tyder på at dette vil avta.

PS! Vær vennlig å henvise til forskning, statistikk og eksterne uttalelser i svaret da vegg til vegg synsing er på vei til å drepe dette forumet.

https://scholar.google.no/scholar?q=population+growth+world&hl=no&as_sdt=0&as_vis=1&oi=scholart&sa=X&ved=0ahUKEwjh89Tu6NDQAhWsJ5oKHXuDAJgQgQMIGDAA

Utlogget John E

  • Innlegg: 412
Sv: Mot et postkristent Norge
« Svar #14 på: 01. desember 2016, 08:07:04 »
Et svar til Arman. FNs Menneskerettighetserklæring vil ubønnhørlig føre til en verdenskatastrofe med overbefolkning, hungersnød, en kamp om ressurser og en alles kamp mot alle for å overleve.
Hva bygger du dette på? Det er idag ca. 7,5 milliarder mennesker i verden og studier av befolkningsutvikling forventer et toppunkt mellom 2050 og 2100 med en maksimal befolkning mellom 9 og 10,1 milliarder før den avtar. Prosentdelen sultende i verden er idag på et historisk lavmål takket være fordeling og (særlig) teknisk utvikling. Intet tyder på at dette vil avta.

PS! Vær vennlig å henvise til forskning, statistikk og eksterne uttalelser i svaret da vegg til vegg synsing er på vei til å drepe dette forumet.

https://scholar.google.no/scholar?q=population+growth+world&hl=no&as_sdt=0&as_vis=1&oi=scholart&sa=X&ved=0ahUKEwjh89Tu6NDQAhWsJ5oKHXuDAJgQgQMIGDAA
                                     

1.    Å spå om fremtiden er vanskelig, til dels umulig.
2.   Allerede nå, når verdensbefolkningen er på 7.5 milliarder, opplever vi en enorm strøm av flyktninger til Europa hvert år. Jeg tør ikke tenke på hvordan det blir når vi når 9-10 milliarder.
3.     Jeg er neppe alene om å føle en stor bekymring for dette. Og man bør ikke klandres for å forsøke å finne botemidler for denne utilfresstillende tilstanden.
4.   Situasjonen tilsier at vi bør følge et føre-var prinsipp her.