harm

Nyeste innlegg

Sider: 1 ... 8 9 [10]
91
Fritt forum / Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2017
« Nyeste innlegg av z 03. oktober 2017, 06:10:03 »

Körkarlen, 1921

Eller The Phantom Carriage som den heter på den altfor dyre The Criterion Collection DVD-utgaven. Etter to veldig moderne skrekkfilmer, så følte jeg for noe skikkelig gammelt fra før skrekkfilm var etablert som sjanger. En fyllik forteller to andre fyllikere på nyttårsaften om hvordan den siste som dør før året er omme blir tvunget til å kjøre dødens vogn og hente sjelene til de avdøde i et helt år. Hver dag føles som hundre år og du slipper ikke fra det før neste nyttår. Fylliken blir slått ned rett før året er omme og får hjertestans. Vognen kommer for han, og han blir konfrontert av sine skjebne og tidligere venn som døde sist nyttår og er nå vognføreren. Han blir tvunget til å se på tilbakeblikk over hvor stor en drittsekk han var og livene han har ødelagt med sin destruktive oppførsel. Filmen bygger mot en veldig bekmørk og dyster slutt når han får se hvem som er de neste til å dø i det nye året.

Filmen unngår å ha en så mørk og tragisk slutt som den bygget opp til å ha med å avslutte med et budskap om frelse, nåde og tilgivelse. Litt skuffende i mine øyne siden dette kunne ha vært en av filmhistoriens mørkeste filmer om den hadde gått hele veien, men det er på ingen måte en dårlig slutt. Jeg ble ikke for fornærmet av filmens kristne budskap, så ingen skade gjort. For til tross av det, så er dette en fantastisk film og drama. Det er en film alle som liker god film burde se. Skrekken er ikke en stor del av filmen, men det som er av skrekk er effektivt. Kanskje ikke den første filmen du burde sette på om du er i humør for skrekk, men som drama er den perfekt.
92
Fritt forum / Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2017
« Nyeste innlegg av z 02. oktober 2017, 05:32:00 »

The VVitch: A New-England Folktale, 2015

Nok en nyere film, og nok en som tar seg god tid til å bygge opp stemningen. The VVtch (ikke spør hvorfor de stavet det med to V-er, jeg er for lat til å lete det opp) handler om en puritansk familie som forlater kolonien fordi far i familien ikke ser på de andre som strenge nok kristne. De bygger en liten gård i utkanten av villmarken, og ting går galt når den nyfødde sønnen forsvinner på mystisk vis og avlingene svikter. Det er tydelig at de har med mørke krefter å gjøre. Filmen gjør det veldig klart og tydelig fra starten at hekser er virkelig. Ikke noe tull med andre ord hvor filmen bruker masse tid på å bygge opp en spenning om hun er virkelig eller om det hele er bare overtro og god gammeldags puritansk paranoia. Det er en bra ting i mine øyne fremfor å fucke rundt med det. Filmer som prøver sånt er ofte skuffende eller prøver for hardt med å være vage med slutten. Så det at vi vet at heksa er virkelig gjør at vi heller fokusere på dramaet familien går i gjennom mens livet deres blir bare verre og verre.

Filmens styrke er stemningen. Vi som seere vet at heksa er der, familien finner ikke ut for langt ute i filmen. Det minner meg om en sitat av Alfred Hitchcock som jeg vil poste under anmeldelsen. The VVitch er ikke noen film du setter på for lett underholdning. Den er treg og den er dyster. Det er en film som krever at du følger med og setter deg inn i den, og fordyper deg i den overtroiske og religiøse frykten for mørket. Det er en veldig bra film etter min mening, men ikke for de av dere som ikke tåler film med handling.

Sitat
“There is a distinct difference between "suspense" and "surprise," and yet many pictures continually confuse the two. I'll explain what I mean.

We are now having a very innocent little chat. Let's suppose that there is a bomb underneath this table between us. Nothing happens, and then all of a sudden, "Boom!" There is an explosion. The public is surprised, but prior to this surprise, it has seen an absolutely ordinary scene, of no special consequence. Now, let us take a suspense situation. The bomb is underneath the table and the public knows it, probably because they have seen the anarchist place it there. The public is aware the bomb is going to explode at one o'clock and there is a clock in the decor. The public can see that it is a quarter to one. In these conditions, the same innocuous conversation becomes fascinating because the public is participating in the scene. The audience is longing to warn the characters on the screen: "You shouldn't be talking about such trivial matters. There is a bomb beneath you and it is about to explode!"

In the first case we have given the public fifteen seconds of surprise at the moment of the explosion. In the second we have provided them with fifteen minutes of suspense. The conclusion is that whenever possible the public must be informed. Except when the surprise is a twist, that is, when the unexpected ending is, in itself, the highlight of the story.”
93
Fritt forum / Sv: Industrial, Støy & Dark Ambient
« Nyeste innlegg av z 01. oktober 2017, 14:02:15 »
Nødutgangfestivalen er her i Bodø hvert år i slutten av september. Det er en festival dedikert til industrial, støy, ambient, frijazz, avantgarde, alternativ, osv.. Det er altså alt annet enn vanlig pop og rock.

Festivalen startet på torsdag, men jeg var så syk at jeg ikke klarte å gå. Artistene jeg glipp av var Forsvaret, Sysselmannen, Jenny Hval og Aiming for Enrike. Alle så obskure at jeg knapt kan finne info om dem. Alle unntatt,  Jenny Hval som er etablert og kjent kunstpopartist. Det var ganske leit å gå glipp av den kvelden.

På fredagen var jeg i mye bedre form og fikk med meg alt. I følge programmet, så er en artist med navnet Tone Aanes nevnt, men jeg var der da de åpnet, så jeg antar hun var kansellert. Det første jeg så den kvelden var NXP. Litt anderledes ambient med lyden av rennende vann og andre ting jeg ikke husker så mye av, men jeg husker det var bilder av bylandskaper prosjektert på scene veggen som ble forvrengt av diverse effekter. Ganske trippy.

Psykisk Tortur var selvsagt på plass igjen i år også. En på trommer og en som lager en masse støy mens han vifter rundt med armene og bruker slipemaskin på metallplater så gnistene flyr avgårde. I år var Lasse Marhaug med som gjest, og han laget virkelig hard støy. Så mye at det overdøvet den vanlige støyen. Utrolig underholdene i år også.

Neste var Moon Relay, som var i sin egen alternative sjanger når det kommer til rock. Det var det vanlige oppsettet med trommis, bassist og to gitarister. Det var ingen vokal. Den ene gitaristen brukte mer tid på å fikle med noen elektroniske ting på et bord. Han spilte diverse elektronisk beats imot trommisen, så det var to forskjellige rytmer som komprimerte hverandre. Musikken hadde en drone følelse. Tenk Earth med alle doomelementer fjernet. Det låt fantastisk og ble aldri kjedelig. Jeg likte også at når det kom til hårfrisyrer og måten de var kledd på, så så de ut som om de var plukket rett ut av musikkvideo til et grunge/alternativ rockband fra 1993.

Kvelden ble avsluttet av Shining. Jeg tror de fleste har hørt om dem etter at de gav ut albumet Blackjazz i 2010. Blackjazz ble jo hyllet av musikkjournalister som har peiling på verken jazz eller black metal som en jazz og black metalhybrid. Jeg hørte ikke noe black metal i musikken og jeg er tvilsom at det er så mye jazz i den heller. Men ingenting av det betyr noe. Det som betyr noe er at de rocker hardt. Nesten alle som møtte opp var bare der for å se dem. De spilte et knallbra sett der jeg headbanget hele veien.

Lørdagen hadde enda særere musikk. Jeg kom litt sent, men fikk med meg mesteparten av hva James Welburn med Skjit-Lars spilte.  Skjit-Lars på trommer og James Welburn på gitar. Det var tungt og hadde en doomstemning i måten de tunge riffene ble spilt på. Helt på slutten, så plukket han strengene slik de gjør i black metal og det gav meg enda mer metalassosiasjoner. Tøffe saker og noe av de få stykkene som minnet om vanlig musikk.

Joel Grip & Sven-Åke Johansson var ganske spesielle. Sven-Åke Johansson er en liten gammel svenske som hadde to trommer og en cymbal, samt et stativ full av papirer. Ved siden av sto Joel Grip med en svær cello. Sven-Åke begynte å lese i fra hva jeg antar er hans egne dikt. Han var veldig animert og bevegde på både armer og bein når han fremførte sin poesi. Av og til gnidde han ting på trommene og cymbalen for å lage diverse ulyder, av og til slo han på dem, enten med faktiske trommestikker, eller så klasket han dem med et håndkle. Joel Grip lagde tilfeldige lyder med celloen mens han ikke bare gnidde med buen på strengene, men også på alle de andre delene av celloen. Han gnidde den på stativene rundt seg også. Det var en sær time med improviserte lyder og lange svenske dikt. Det var nesten som en parodi på kunstmusikk, der de gjorde narr av den eller folk som frivillig sitter gjennom en slik forestilling. Det var tydelige humoristiske elementer her og der. Uansett formål, så var jeg underholdt.

Så ble vi alle bedt om å forlate salen og gå inn i mindre en. Åtte høyttalere sto der rundt rommet og alle stolene i miten med ryggen til senteret av rommet. Det var et stykke som originalt var for en kunstmesse i Chicago, så senere i New York basert på lyder av Saltstraumen utenfor byen her. Jeg hørte ikke så mye Saltstraumen, men det var et greit ambient stykke som ble mer kaotisk mot slutten. Så var det tilbake til konsertsalen for å se Svarte Greiner. En fyr med gitar og en masse pedaler. Det var sample av fioliner som loopet mens han spilte på gitaren med en felebue. Han droppet den og spilte gitaren med fingeren etterhvert. Igjen veldig ambient saker. Så tilbake til den andre salen for et litt annerledes stykk. Litt mer kaotisk fra starten av. Også denne gange først spilt på en kunstmesse to steder i Europa. Husker bare at Frankrike var et av landene.

Etter alt det ambient sakene og kunstgreiene, så var det godt å høre Susanne Lundeng Trio.  Susanne Lundeng er en kjent og etablert folkemusiker, mens  Susanne Lundeng Trio er godt plassert i prog rockens verden. Man kan si at det er prog rock uten rocken.  Susanne Lundeng står for vokal og fele, mens det er en fyr på keyboards/synth og en på trommer. Jeg skal ikke prøve å beskrive musikken, bare si at det låt fantastisk. Atmosfæren var varm og god.

Festivalen ble avsluttet med det motsatte av varm med Trepaneringsritualen. Okkult støyende industrial med mye bruk av religiøse ikoner. På scenen var det et lite bord med en holdeskalle, noen bein, en offerdolk og svarte stearinlys. På scenen kom det en skitten og mørkkledd mann som så ut som en seriemorder fra en skrekkfilm. Det var blod på armene og han hadde en skitten sekk over hodet. Støyende lydlandskaper fylte salen mens bilder av hodeskaller og kors flashet på sceneveggen. Han messet med en dyp growling som hadde gjort hvilken som helst death metalvokalist stolt. Etterhvert kom sekken av og han så nesten mer truende ut siden han så ut som en morderisk og hårete uteligger. Det var en morbid og mørk avslutting på nødutgangen, og slik skal det være. Årets festival var nok en gang fantastisk. Jeg kan knapt vente til neste år.
94
Fritt forum / Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2017
« Nyeste innlegg av z 01. oktober 2017, 06:31:57 »

Get Out, 2017

Til tross av at jeg utslitt av festival og å være syk, så har klart å se årets første film. Get Out er en veldig interessant film som tar seg god tid til å bygge opp skrekken og som er ganske anderledes. Dette er en film jeg vil være veldig vag med, men handlingen begynner med at en svart fyr møter den hvite dama sine foreldre for første gang. De er klar og tydelig på at de ikke er rasister og at de ikke har noe imot forholdet, men det er en creepy stemning i huset med hvordan alle oppfører seg, spesielt de to svarte som jobber på eiendommen. Like sært er måten den eneste andre svarte personen på familiefesten dagen etterpå oppfører seg. For å ikke nevne de andre gjestene. Det går fort opp for hovedpersonen at han burde gjøre som filmtittelen og komme seg ut av det stedet, men det vider seg å ikke være så enkelt.

Det er noe blod på slutten av filmen, men dette er en film som fokuserer langt mer på psykologisk skrekk og stemning. Get Out er bevis på at skrekksjangeren kan fremdeles gjøre nye ting og fortsatt være original. Dette er en film som gir meg håp for moderne skrekk. Jeg skal bare holde det vagt og si at folk burde sjekke ut Get Out.
95
Fritt forum / Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2017
« Nyeste innlegg av z 29. september 2017, 14:38:15 »
When Shock Turns To Comedy - A Look At Feed (2005)
96
Fritt forum / Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2017
« Nyeste innlegg av z 29. september 2017, 14:37:35 »
The Value Of Graphic & Gruesome Imagery In Movies
97
Fritt forum / Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2017
« Nyeste innlegg av z 29. september 2017, 14:08:50 »
Virker som nok et ensomt maraton. På toppen av det hele, så virker det som jeg har helvetesild. Har time hos legen for å å være sikker, men alle symptomer er på plass. Dette blir et morsom maraton.
98
Fritt forum / Sv: Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2017
« Nyeste innlegg av z 22. september 2017, 03:38:27 »
Nå snakket jeg om hvordan dårlig skrekk er underholdende, men det må påpekes at jeg mente eldre filmer. Det er morsomt å se noe skikkelig søppel fra 70- eller 80-tallet. Hva som ikke er morsomt, er filmer nærmere vår tid, altså etter år 2000, laget for å spy ut billige filmer for dumme fjortiser. Hollywood vet at mange som går og ser skrekk er nettopp fjortiser, så de lager filmer uten blod eller  gode voldsscener slik at aldersgrensen kan senkes ned så lavt som overhodet mulig. På toppen av det hele, så bruker de så lite resurser de kan slippe unna med og lager bevist dårlige filmer uten sjel. Det er derfor alle skrekkfilmer du er ser på kino er så elendige. De er ikke skrekkfilmer, men ting som dukker opp på skjermen og sier «bø». Å skvette er ikke det samme som å bli skremt. Noen av disse filmene er så elendige at de er en direkte forbrytelse imot film og kan ses på som en svindel. Jeg anbefaler å se denne anmeldelsen av den stinkende bæsjen av en film, The Bye Bye Man (ja, det er den faktiske tittelen), for å få et skrekkeksempel på hvor dårlig moderne kommersiell skrekkfilm er.

THE BYE BYE MAN- ralphthemoviemaker
99
Fritt forum / Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2017
« Nyeste innlegg av z 22. september 2017, 03:25:51 »
Dwarr - Screams of Terror


Nytt år, nytt maraton. Samme formel. Året er ikke det samme uten. Det er bare noe fantastisk med å tilbringe hele måneden av oktober på å se den beste filmsjangeren som eksisterer, nemmelig skrekkfilm. Hvorfor? Fordi den 31., så er det Halloween, og Halloween er en tid for skrekk. Hvorfor hele oktober? Fordi en kveld med skrekk er ikke nok og Halloween er helt på slutten av oktober, så måneden kan sees på som nedtelling til oktober.

Målet er enkelt. Se minst en skrekkfilm eller skrekkrelatert film hver kveld i hele oktober. Jeg kommer i alle fall til å gjøre det. Hvorvidt du som leser gjør det samme er opp til deg. Noen år har det vært noen som har bare sett noen filmer her og der gjennom måneden, noen ganger har noen kjørt på hele veien fra dag en frem til Halloween, og noen år har jeg vært helt alene med å gå gjennom maratonen. Uansett hva som skjer og hvor mange som deltar, så vil jeg gå gjennom med det.

Her er de tidligere maratonene:

Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2016 http://forum.skepsis.no/index.php/topic,5132.0.html

Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2015 http://skepsis.no/forum/index.php/topic,4950.0.html

Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2014 http://skepsis.no/forum/index.php/topic,4764.0.html

Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2013 /http://skepsis.no/forum/index.php/topic,4452.0.html

Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2012 http://skepsis.no/forum/index.php/topic,4001.0.html

Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2011 http://skepsis.no/forum/index.php/topic,3192.0.html

Skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2010 http://skepsis.no/forum/index.php/topic,1910.0.html

Formatet er det samme som sist:

[filmplakat]
[tittel, året den kom ut]
[kort anmeldelse (eller lang hvis du virkelig føler for det) av filmen]

Skrekkfilm er en sjanger som kommer i mange former. Fra seriøse og vellagete filmer med dybde og karakter, til søppelfilmer laget med minimalt budsjett og null mål og mening. Det er ingen tvil om at den sistnevnte dominerer sjangeren, men begge har sin plass her i verden og en egenartet verdi som ingen andre sjangre har. Det er ingen som frivillig sitter gjennom en dårlig komedie eller dårlig dramafilm (med unntak av The Room), men vi er villig til å sitte gjennom dårlig skrekk. For uansett hvor dårlig filmen er, så er den fortsatt underholdende. Hvorfor? Fordi vi mennesker kan aldri få nok av vold og monstre. Mennesker er i bunn og grunn onde, og vi liker å se andre lide og dø. Vi har også er overlevelsesinstinkt som forteller oss at dyr, andre mennesker og ting som er anderledes er farlig, så vi føler oss mer våkne og levende når vi blir konfrontert med hva vi ser på som monstre. Og det som er farlig og taboo tiltrekker. Som onde skapninger med frykt for døden og det som er anderledes, så blir vi tiltrukket av det fordi vi respekterer det. Vi ønsker å være en del av det. Så derfor blir selv den mest elendige skrekkfilm underholdene. Vi fylles fortsatt av skadefryd når vi ser noen i et amatørmessing monsterkostyme later som de dreper noen på klønete vis i dårlig filmet scene. Eller så er det fordi disse filmene er så teite at de er bedre komedier enn 99% av alle humorfilmene der ute. Take your pick.

Men det er ingen tvil at det mørke og det onde tiltrekker. Selv om søppelfilmer utgjør en stor del av sjangeren, så er det nok av gode skrekkfilmer der ute. Filmer som tar opp våre mørkeste fantasier og vår frykt for det ukjente. Det overnaturlige er neppe virkelig i vår verden, men det er virkelig nok i mange av disse filmene. Idéen om at det er et liv etter døden eller at magi er virkelig er tåpelig for oss skeptikere, men konseptet om å virkelig å kunne komme over det og oppdage at det er alt annet en av den gode sorten ville vært skrekkelig. Jeg er svak for filmer om spøkelser eller om at det er en ukjent kraft av en ondartet sort. Jeg har nevnt i tidligere maraton at ingen filmer skremmer meg, men filmer med fokus på det overnaturlige vi ikke ser har en mer creepy stemming i mine øyne.

Hva enn skrekkfilmer du liker, om det er om spøkelser, seriemordere eller store monstre, så er oktober den beste måneden for å se så mange av dem som overhodet mulig. Så lag popkorn og sett på dine favoritter, eller vær modig og se filmer du aldri har sett før. Om det er obskur japansk torturporno fra 80-tallet eller science fiction om invaderende romvesener fra 50-tallet, eller om du ikke gidder å se noen filmer, og bare har lyst til å se på filmplakatene og beskrivelsene av disse teite filmene, så er du velkommen til skrekkfilmmaraton frem til Halloween 2017.

Bruk https://imgur.com/ for filmplakatene. Eller bruk whatever du vil bruke. Jeg kan ikke kontrollere deg på hva du bruker.
100
Fritt forum / Sv: 80-tallspop
« Nyeste innlegg av z 21. september 2017, 08:12:04 »
Dolly Dots - Don't Give Up (1983, sound remastered, HQ)
Sider: 1 ... 8 9 [10]